| dc.description.abstract | Skolen er stadig i endring og utvikling, og gjennom fagfornyelsen har øvingsbegrepet fått større plass i kroppsøvingsfaget (Kunnskapsdepartementet, 2019). Det er et økende behov for å belyse dette begrepet nærmere for å få større klarhet i hva det vil si for kroppsøvingslæreres undervisningspraksis (Aggerholm, 2020). Denne oppgaven har som formål å studere undervisningspraksiser i kroppsøvingsfaget der øving er i fokus. Dette vil foregå i lys av kroppsøvingslærernes perspektiver, med utgangspunkt i problemstillingen: “Hvordan forstår og inviterer kroppsøvingslærere til øving i egen undervisningspraksis?”.
Studien er en kvalitativ studie, hvor det ble gjennomført fem semistrukturerte intervjuer av kroppsøvingslærere som arbeider i ungdomsskolen. Informantene har ulik alder, kjønn, utdanning og arbeidserfaring i skolen. Dette vil kunne bidra til å få frem flere forståelser, erfaringer og perspektiver, som er nødvendig for å undersøke studiens problemstilling.
Oppgavens teoretiske rammeverk bygger på teorien om praksisarkitektur, utviklet av Kemmis og Grootenboer (2008). Denne teorien har lagt grunnlaget for å undersøke nærmere hva som utgjør prosjektet til praksiser og hvilke arrangementer som kan muliggjøre, begrense eller opprettholde en praksis. Datamaterialet er analysert ved hjelp av denne teorien, og det er blitt anvendt en abduktiv tilnærming for å analysere oppgavens funn.
Funnene blir presentert gjennom ytringer, handlinger og relasjoner som samlet utgjør prosjektet til praksiser i lys av teorien om praksisarkitektur. Sammen med teorien om praksisarkitektur blir funnene presentert og diskutert i lys av skolens utdanningspolitiske kontekst, tidligere forskning på undervisningspraksis og gjennom operasjonalisering av øvingsbegrepet.
Resultatene fra forskningen viser at kroppsøvingslærernes undervisningspraksis må sees i sammenheng med deres ytringer, handlinger og relasjoner. Å studere undervisningspraksis er komplekst, og for å få dypere innsikt i hvordan man kan forstå og endre en praksis er det sentralt å se på arkitekturen i sin helhet. Ved å ha sett nærmere på ytringer, handlinger og relasjoner har det vært mulig å undersøke kompleksiteten mellom arrangementene og tydeliggjøre hvordan de ulike elementene kan bidra til å påvirke hverandre i en undervisningspraksis der øving er i fokus.
Nøkkelord: Forståelse, øving, undervisningspraksis, praksisarkitektur. | |
