| dc.description.abstract | Samtaler i matematikkundervisning er et felt som det er gjort en del tidligere forskning på, og har etter innføringen av den nye læreplanen Kunnskapsløftet fra 2020 fått økt fokus i Norge. Innholdet i læreplanen setter rammer og mål for planleggingen, og oppfordrer til bruk av samtaler. Oppgavens hensikt har vært å kartlegge hvorfor lærere planlegger for bruken av samtaler i matematikkundervisning, og hvordan ulike faktorer er med å påvirke planleggingen. For å undersøke tematikken ble det gjennomført fem dybdeintervjuer med matematikklærere som underviser på ungdomstrinnet. Intervjuene ble transkribert og utsagnene analysert og sortert basert på delfaktorene mål, rammefaktorer, læreforutsetninger, læringsprosessen, innhold og vurdering innenfor den didaktiske relasjonsmodellen for undervisningsplanlegging beskrevet av Hiim og Hippe (2021). Funnene ble drøftet i lys av relasjonsmodellen, den sosiokulturelle læringsteorien, samt tidligere forskning på samtaler i matematikk og undervisningsplanlegging.
Faktorer som ble trukket frem som pådrivere til å planlegge for og gjennomføre samtaler i matematikkundervisning var læreplanen, lærerens pedagogiske grunnsyn og vurdering. For det første ble endringer i læreplanen som setter rammer for mål, innhold og vurdering fremhevet. For det andre ble betydningen av lærerens syn på samtaler, samt det sosiokulturelle synet på læring belyst. For det tredje ble muligheten samtalene gir for vurdering av elevenes faglige nivå, elevens anledning for å vurdere seg selv, samt lærerens mulighet for å vurdere og videreutvikle egen undervisningspraksis.
Av faktorer som påvirker selve planleggingen av samtalene ble ytre rammefaktorer, elevens læringsforutsetninger, det sosiale klimaet i klassen, lærerens rolle, lærerens kunnskapsbase og profesjonsfellesskapet fremhevet. Først trekkes ytre rammefaktorer som lokale, utstyr og læremidler frem. Videre vil enkeltelevens læringsforutsetninger og klassemiljøet ha stor påvirkning, eksempelvis på oppgaveutvalg, organiseringsform og lærerens rolle. Avslutningsvis ble betydningen av lærerens kunnskapsbase og samarbeid i profesjonsfellesskapet drøftet. Informantene adresserer at det er satt av for lite tid til samarbeid og kompetanseheving. Resultatene i studien kan videre benyttes til å sette søkelys på hvordan lærere kan jobbe med de ulike faktorene for å øke kvaliteten, og utnytte læringspotensialet i samtalene det planlegges for. | |
| dc.description.abstract | Conversations in mathematics teaching is a field on which a lot of previous research has been carried out, and after the introduction of the new curriculum Kunnskapsløftet from 2020, has received increased focus in Norway. The content of the curriculum sets frameworks and goals for planning, and encourages the use of conversations. The purpose of the assignment has been to survey why teachers plan for the use of conversations in mathematics teaching, and how various factors influence the planning. In order to investigate the topic, five in-depth interviews were conducted with mathematics teachers who teach at the secondary level. The interviews were transcribed and the statements analyzed and sorted based on the sub-factors goals, framework factors, learning prerequisites, the learning process, content and assessment within the didactic relational model for teaching planning described by Hiim and Hippe (2021). The findings were discussed in light of the relational model, the socio-cultural learning theory, as well as previous research on conversations in mathematics and teaching planning.
Factors that were highlighted as driving forces for planning and carrying out conversations in mathematics education were the curriculum, the teacher's basic pedagogical views and assessment. Firstly, changes to the curriculum that set the framework for objectives, content and assessment were highlighted. Secondly, the importance of the teacher's view of conversations, as well as the socio-cultural view of learning, was highlighted. Thirdly, the opportunity the conversations provide for assessing the pupils' academic level, the pupils' opportunity to assess themselves, as well as the teacher's opportunity to assess and further develop their own teaching practice.
Of the factors that influence the actual planning of the conversations, external framework factors, the student's learning prerequisites, the social climate in the class, the teacher's role, the teacher's knowledge base and the professional community were highlighted. First, external framework factors such as premises, equipment and teaching aids are highlighted. Furthermore, the individual student's learning requirements and the classroom environment will have a major influence, for example on task selection, form of organization and the teacher's role. In conclusion, the importance of the teacher's knowledge base and collaboration in the professional community was discussed. The informants address that too little time has been set aside for collaboration and skills development. The results of the study can also be used to shed light on how teachers can work with the various factors to increase quality, and utilize the learning potential in the conversations that are planned for. | |