Identifisering og utvikling av elever med stort læringspotensial i naturfag

Abstract

Opplæringsloven §1-3 (1998) sier at alle elever har rett på en tilpasset opplæring. Elever med stort læringspotensial har blitt og blir ofte ansett som en gruppe elever som «klarer seg selv». Målet med denne masteroppgaven var å undersøke hvilke erfaringer lærere har med elever med stort læringspotensial i naturfag. Det ble utarbeidet to forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene er 1) Hvordan jobber lærerne med å identifisere elever med stort læringspotensial i naturfag? Og 2) Hvordan jobber lærerne med å tilrettelegge for utvikling av elever med stort læringspotensial i naturfag?

For å finne svar på forskningsspørsmålene ble det gjort en kvalitativ studie der to ungdomsskolelærere ble intervjuet. Det innsamlede datamaterialet ble analysert gjennom en tematisk analyse. Gjennom analysen ble det utviklet fire temaer: Kjennetegn på elevgruppa, avdekning av et stort læringspotensial i naturfag, tilpasninger i naturfagsundervisningen og lærerens rolle i møte med elever med stort læringspotensial.

Resultatene viser at lærerne har ulike teknikker og strategier for hvordan de skal klare å identifisere elever med stort læringspotensial i naturfag. Det viser seg at berikelse er et tiltak som blir mye brukt for tilpasning av naturfagsundervisningen for elevgruppa. Videre viser resultatene at et godt læringsmiljø der elevene opplever trygghet, respekt og aksept for sitt store læringspotensial er viktig for både identifisering og utvikling. Resultatene tyder på at det kan være et større fokus på elever med stort læringspotensial i norsk skole enn det teori og tidligere forskning på feltet kan tilsi.