| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven er å kartlegge status på den universelle utformingen av idrettsanlegg i norske kommuner. Bakgrunnen for prosjektet ble lagt etter funnene fra min bacheloroppgave hvor det ble dokumentert store kommunale forskjeller i universell utforming av idrettsanlegg. Derfor var det viktig for meg å se på mulige årsaker til dette. Samtidig som jeg ville prøve å få et mer omfattende bilde av dagens situasjon rundt tematikken. Viktigheten av dette forsterkes av at visjonen til NIF er «idrett for alle»
For å gå nærmere inn på problemstillingen i denne masteroppgaven så dreier den seg om kjennskap til og realisering av universell utforming på idrettsanlegg i kommunene. Med utgangspunkt i hovedproblemstillingen har jeg formulert 8 underproblemstillinger. Hovedmålet med undersøkelsen er, med utgangspunkt i hoved- og underproblemstillingene å få frem erfaringer fra de kommunalt ansatte som jobber med tematikken til daglig. Samtidig som dette også vil gi en pekepinn på om NIF sine visjoner er oppnåelige. Metoden som ble brukt var et kvantitativt spørreskjema. Grunnen til at jeg valgte dette var det at jeg ville nå ut bredt og få synspunkter og vurderinger fra respondenter over hele landet. Til sammen ble spørreundersøkelsen sendt ut til 100 respondenter. Av disse fylte 34 personer ut skjemaet. Respondentene kommer fra tre fylker Vestfold og Telemark Agder og Troms og Finnmark. Utvalget ble bestemt av hva jeg fikk tilgang til i form av epostlister. Tross denne pragmatiske utvelgingen, mener jeg likevel at utvalget er tilstrekkelig representativt. Undersøkelsen ble besvart og lagret elektronisk ved bruk av UiOs Nettskjema. Invitasjon om å delta ble sendt ut via Nettskjema.
Når det gjelder de konkrete spørsmålene, så besto undersøkelsen av 30 spørsmål hvor de fleste var avkrysningsspørsmål. Jeg benyttet også to refleksjonsspørsmål i undersøkelsen, altså åpne svaralternativer. Resultatene fra undersøkelsen viser at det er en vei å gå før universell utforming blir realisert godt nok på idrettsanlegg. Respondentene mente at manglende realisering av den offentlige politikken om universell utforming har dels å gjøre med manglende kompetanse og dels å gjøre med mangel på ressurser til å realisere tiltak rettet mot universell utforming. I tillegg til dette er det også en utfordring at fylkene, i hvert fall de som er med i denne undersøkelsen, har en eldre anleggsmasse dette viser at det vil være behov for mer anleggsbygging og rehabilitering av eksisterende anlegg i disse fylkene.
Hvordan kan da resultatene tolkes? For meg er helt klart at den moderne idretten balanserer mellom to hensyn: det kommersielle perspektivet knyttet til å finansiere den idrettslige virksomheten og folkehelseperspektivet hvor det forventes at den organiserte idretten skal bidra. Sentralt vil kanskje det største fokuset ligge på det kommersielle fordi det vil være mest inntekter å hente herfra mens man lokalt er avhengig av offentlige midler eksempelvis gjennom spillemiddelordningen for å gjennomføre sine prosjekt. Dette kan skape grobunn for konflikt mellom statlige og lokale hensyn. Et annet aspekt som relevant er at det er forbund og idrettslag med størst kontaktnett og mest idrettslig kapital som ofte får igjennom sine anleggsprosjekt. Dette er en utfordring i forhold til det å skape et bredt idrettstilbud og det kan også gjøre at de prosjektene det er størst behov for ikke blir prioritert. Slik jeg ser det vil dette gjøre at arbeidet med universelle utformingstiltak går tregere.
Ut ifra funnene og diskusjonen har jeg kommet frem til tre hovedtiltak for å bedre situasjonen. For det første må det skaffes en oversikt over graden av deltagelse i idretten blant funksjonshemmede spesielt og i befolkningen generelt for å vite hvor hver enkelt kommune står i forhold til dette hele lokalbefolkningens aktivitetsnivå. Som en del av denne kartleggingen må man også få en oversikt over hvilke idrettsanlegg som oppfyller kravene til universell utforming og hvilke som må forbedres. For det andre er det også behov for en økning, og kanskje en omfordeling, av både av økonomiske og menneskelige ressurser. Mine respondenter ser på dette som et viktig element for å komme videre i arbeidet med universell utforming. For det tredje vil det være viktig å ta allmenne hensyn i fremtidige anleggsprosjekter slik at man legger resursene der det er størst behov | |
