Diskurser om barndom i rammeplanen for barnehagen: En kritisk-diskursanalytisk tilnærming til den institusjonelle barndommen
Abstract
Denne oppgaven skal identifisere barndomsdiskurser i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Undersøkelsene blir gjort med en kritisk diskursanalytisk (KDA) tilnærming på bakgrunn av Faircloughs dialektisk-relasjonelle KDA. I tråd med metodologiske retningslinjer for denne oppgaven, bestående av flere nivåer og steg under disse, blir barndom konstruert som et undersøkelsesobjekt. Deretter blir barndommen tilnærmet på en tverrfaglig måte med historiske, samfunnsmessige, sosiologiske, psykologiske, filosofiske, pedagogiske, politiske og økonomiske perspektiver. Samtidig vil det ligge et kritisk fokus på barndom som undersøkelsesobjekt, der det ikke bare vil handle om å undersøke barndom i seg selv, men også fremme en sosial vranghet knyttet til barndom, den urettferdighet og forskjellsbehandling barn kan erfare i forhold til den institusjonelle barndommen. På bakgrunn av barndommen som det konstruerte undersøkelsesobjektet og sosiale vrangheter knytte til den, blir det gjennomført en tekstanalyse av rammeplanen for barnehagens innhold. I tråd med dialektisk-relasjonelle KDA blir det gjort en lingvistisk og semiotisk tekstanalyse av rammeplanen for barnehagens innhold med fokus på blant annet sjanger og diskurser. Hensikt med tekstanalysen blir først og fremst å avdekke barndomsdiskurser i rammeplanen. På bakgrunn av analysen blir det blant annet drøftet hvilke konsekvenser har de aktuelle barndomsdiskursene for barnehagefeltet. Oppgaven er skrevet fra et sosialkonstruksjonistsik ståsted med særlig vekt på språkets betydning for hvordan den sosiale virkeligheten er og blir til.