| dc.description.abstract | Denne avhandlingen tar for seg en undersøkelse over hvordan fortelling og rom spiller sammen for å lage en opplevelse som inspirerer til læring. Undersøkelsen tar utgangspunkt i hvordan besøkende ved Norsk Bergverksmuseum opplever museumsutstillingen i Kongens gruve. Den undersøker hvordan gruva (rommet) og fortellingen guiden forteller spiller sammen. Samtidig blir det som blir formidlet i gruvene relatert til undervisningen i skolen. Dette blir gjort ved å sette ulike fortellinger fra gruvene i lys av de tverrfaglige tema i LK20.
Resultatet av undersøkelsen viser at rommet og fortellingen spiller sammen. Dette samspillet kan føre til at publikum får bedre historiebevissthet. Resultata viser at rommet kan hjelpe til å forstå emnet ved at det setter rammer for fortellingen som blir fortalt. Det er variasjoner mellom kjønn på om man har lyst til å lære mer om tema etter gruvebesøket, der mennene har dobbelt så stor sjanse som kvinnen til å ville lære mer. Resultatet viser at personlig interesse spiller inn, da de som liker å høre om teknologi har stor sjanse for å ville lære mer, uansett kjønn. Derimot, er man interessert i sosialhistorie, ser man markant forskjell mellom kvinner og menn.
Det er også undersøkt om hva man preferer å lære av, spiller inn på om man vil lære mer. Samtidig ser jeg på hvordan interessen for lesing påvirker resultatet. Et spennende resultat er at alle som får god kunnskap fra en museumsutstilling (der de får tid til å lese), ønsker å lære mer etter besøket i Kongens gruve. Det er også tendenser for at de som liker å se eller høre historie, istedenfor å lese, har større sjanse for å ønske å lære mer.
Vi ser at gruvas utforming og autentiske ting setter inntrykk på deltakerne i undersøkelsen. Rommet forteller noe om seg selv, men trenger fortellingen for å gi mening. Personlig erfaring og relevans påvirker hvordan den besøkende opplever besøket i gruvene, og motivasjonen til å lære mer etterpå. | |
