| dc.description.abstract | Undersøkelsen i denne masteravhandlingen har som mål å belyse hvordan ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste opplever endringene som skisseres i Stortingsmelding 6 (2019-2020).
Gjennom en spørreundersøkelse basert på et dypdykk i de politiske føringene har 85 ansatte besvart 30 spørsmål med rangerende og utdypende refleksjoner om ulike temaer i deres arbeidshverdag. Det har blant annet omhandlet arbeidet med sakkyndige vurderinger, tilstedeværelse i barnehage og skole, systematisk kompetanseheving, medvirkning, samarbeid, støtte fra statlig spesialpedagogisk tjeneste, kompetansekrav, veiledning, faglig nettverk og mer.
Svarene fra de ansatte er analysert gjennom refleksiv tematisk analyse og presenteres i en kombinasjon av statistiske fremstillinger og lengre betraktninger med utgangspunkt i det fortolkede materialet.
Resultatene er kategorisert inn i fire hoveddeler:
1. Overordnede mål
2. Balansen mellom sakkyndighetsarbeid og forebyggende arbeid
3. Samarbeid
4. Tjenestens indre forutsetninger
Forholdet mellom individarbeid og utviklingsarbeid er et sentralt moment i Stortingsmelding 6 (2019-2020). Svarene i undersøkelsen indikerer at mange av de ansatte er positive til de politiske målsettingene som ligger i stortingsmeldingen. Samtidig uttrykkes det bekymring for økt arbeidspress og flere oppgaver uten konkret økning av ressurser til tjenesten.
Gjennom teoridelen er resultatene belyst i et overordnet og historisk perspektiv for å skissere en politisk dreining av tjenestens oppgaver over tid.
Avslutningsvis anbefaler avhandlingen videre forskning på feltet å undersøke hvordan ulike forutsetninger og størrelse ved tjenestekontorene kan være et interessant utgangspunkt for å
vurdere om de foreslåtte endringene påvirker ulike kontorer på ulikt vis. | |
