Digitale møter; psykososialt arbeidsmiljø og effektivitet i et dynamisk perspektiv: Hvordan forene godt psykososialt arbeidsmiljø og effektivitet?

Abstract

Temaet for avhandlingen er digitale møter, med problemstillingen:

“Digitale møter; psykososialt arbeidsmiljø og effektivitet i et dynamisk perspektiv: Hvordan forene et godt psykososialt arbeidsmiljø og effektivitet?”

Tidligere forskning viser at et godt psykososialt arbeidsmiljø og effektivitet i arbeidet er viktig for organisasjoner. Fordi digitale møter er en stor del av arbeidshverdagen, er det viktig å være oppdatert på kunnskap om hvordan det bør benyttes. Formålet med studien er å bygge forståelse av hvordan gjennomføringen av digitale møter oppleves i dag og hvordan det kan optimaliseres med tanke på psykososialt arbeidsmiljø og effektivitet. Det avdekkes ulike suksessfaktorer for gjennomføring av digitale møter og bidrar til økt kunnskap på området.

Basert på litteraturgjennomgangen utarbeidet vi en forskningsmodell som visualiserer det dynamiske perspektivet på digitale møter. Modellen viser fire mulige posisjoner i forhold til hvor mye psykososialt arbeidsmiljø eller effektivitet møtet innehar. Her vises det at møter med høy grad av effektivitet og lav grad av psykososialt arbeidsmiljø blant annet kan føre til lite motiverte ansatte. Videre kan møter med høy grad av psykososialt arbeidsmiljø og lav grad av effektivitet koste organisasjonen dyrt fordi det ikke fokuserer nok på resultater.

Problemstillingen besvares med en kvalitativ forskningsmetode og et utforskende design. Empirisk data ble hovedsakelig hentet inn ved hjelp av åtte dybdeintervjuer. Informantene hadde mye erfaring med både fysiske og digitale møter. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse med besvarelse fra 72 personer.

Studien viser at det finnes kunnskap om hvordan digitale møter bør gjennomføres optimalt. Samtidig viser den at møtene oppleves som utfordrende på mange områder. Konklusjonen bygger derfor på at kunnskapen ikke alltid etterleves i praksis. Funnene viser blant annet at digitale møter krever forberedelser og et tydelig formål, i tillegg at møtetiden ikke er for lang. Videre bør kamerafunksjonen benyttes i så stor grad som mulig og deltakerne bør ha kjennskap til systemene som brukes. Møteleder bør sikre psykologisk trygghet og sette av tid til relasjonsbygging.

Som svar på problemstillingen presenteres det noen konkrete suksessfaktorer som bidrar til at psykososialt arbeidsmiljø og effektivitet forenes i digitale møter. For å tydeliggjøre hvordan de kan implementeres i praksis er suksessfaktorene delt inn i møteleder og møtedeltaker.

The topic of this dissertation is digital meetings. The main question is:

"Digital meetings; psychosocial work environment and efficiency in a dynamic perspective: How to reconcile a good psychosocial work environment and efficiency?"

Previous research shows that a good psychosocial working environment and efficiency are important for organisations. Digital meetings are widely used in today's working life. It is therefore important up to date on knowledge about how they should be used. The purpose of the study is to gain an understanding of how digital meetings are experienced today, and how it can be optimized regarding the psychosocial working environment and efficiency. Various success factors for conducting digital meetings are revealed and the study contributes to increased knowledge in the area.

Based on the literature review, we created a research model that visualizes the dynamic perspective on digital meetings. The model presents four possible positions based on how much psychosocial working environment or efficiency the meeting contains. It shows that meetings with a high degree of efficiency and a low degree of psychosocial working environment can, among others, lead to poorly motivated employees. Furthermore, meetings with a high degree of psychosocial working environment and a low degree of efficiency can lead to low returns for the organisation because they do not produce enough results.

The main question is answered with a qualitative research method and an exploratory design. The main source of empirical data was conducted through eight in-depth interviews.

The informants are well experienced with both physical and digital meetings. In addition, we also conducted a written survey with answers from 72 people.

The study shows that knowledge exists about how digital meetings can be optimised. At the same time, it shows that the meetings are experienced as challenging in many areas. The conclusion is therefore based on the fact that this knowledge is not always being followed in practice. The findings show, among others, that digital meetings require preparation and a clear purpose, in addition to not using unnecessary meeting time. Furthermore, the camera function should be used as much as possible, and the participants should be familiar with the systems used. Meeting leaders should ensure psychological safety and make time for relationship building.

To answer the main question, we present some concrete success factors that contribute to a psychosocial working environment and efficiency being reconciled in digital meetings.

To clarify how they can be implemented in practice, the success factors are divided into meeting leader and meeting participant.