| dc.description.abstract | Hensikten med studien er å finne ut hva eksperter og fagfolk innenfor ulike felt som jobber med barn og unge mener om atferdsanalysens relevans i dagens pedagogikk. Både i forståelsen av og tilnærmingen til barn og unges utfordrende atferd. Atferdsanalysen er kilde til splid, både mellom ulike fagfelt og innenfor samme fagfelt. Jeg vil gjennom å en kritisk og fenomenologisk tilnærming gjennomføre kvalitative intervju med 5 informanter fra ulike felt som jobber med barn og unge. Fagfolk som jobber med barn og unge har ulike tanker om atferdsanalysens relevans, både som verktøy for forebygging og i møte med barns utfordrende atferd og atferdsvansker. Dette kan handle om flere ting, blant annet erfaringer, menneskesyn og faglig tilhørighet innenfor ulike paradigmer. Betinging er en del av alt samspill, men hvilken rolle den bør spille er fagfolk uenige i. Noen anser det for å være en forståelsesramme og noen anser det for å være en metode for tiltak. Atferdsanalysen er lite representert i barnehage og skole og det er mye motstand mot teoriene og begrepene. I barnehage og skole er det humanismen som står sterkest og den oppleves for mange uforenelig med behaviorismen. Det er mange belastede begreper knyttet til atferdsanalysen som kan vekke ubehagelige følelser. Eksempler på dette er manipulerende, deterministisk, kontrollerende, reduksjonistisk og maktutøvende. I stedet for å avvise atferdsanalysen som helhet, bør vi gå bak begrepene og ubehaget og se hva som ligger i teorien. Fagfolk fra ulike disipliner bør møte hverandre med en nysgjerrighet og tenke at ulike disipliner kan utfylle hverandre, og at om de alle får spille en rolle kan det gi det beste grunnlaget for tverrfaglig samarbeid til det beste for barnet. | |
