Anerkjennelse og inkludering av barn som er avhengig av ASK i barnehagen

Abstract

Hensikten med denne studien er å undersøke spesialpedagogers tanker og erfaringer, omkring anerkjennelse og inkludering av barn som er avhengig av alternativ og supplerende kommunikasjon i barnehagen. Det er benyttet semistrukturert intervju som metode, som innebærer at det legges vekt på å forstå fenomener ut fra intervjupersonenes eget perspektiv, gjennom deres beskrivelser og fortolkninger (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 46). Det innebærer også at det er utarbeidet en intervjuguide på forhånd. Utvalget av intervjupersoner er strategisk, og det er intervjuet fire spesialpedaoger som arbeider i barnehage. Det er benyttet en hermeneutisk analysemetode. Følgelig vil funnene i stuiden fortolkes, forklares og drøftes i relasjon til den teoretiske fremstillingen av begrepne anerkjennelse og inkludering. Meningen med denne intervjustudien er ikke å generalisere eller sammenligne på tvers av kontekster. Hensikten er å få innblikk i et utvalg spesialpedagogers tanker og erfaringer, omkring inkludering og anerkjennelse av barn som har vedtak knyttet ASK i barnehagen. Under følger en oppsummering av funnene:

* Fire av fire intervjupersoner beskriver ASK som «en naturlig del av hverdagen» for spesialpedaoger som arbeider i barnehage. * Fire av fire spesialpedagoger viser til at ASK «gagner alle» barna i barnehagen. * Fire av fire intervjupersoner beskriver «tverrfaglig samarbeid» som en betydningsfull del av arbeidet omkring inkludering og anerkjennelse av barn som har vedtak knyttet til ASK. * Tre av fire spesialpedagoger viser til at «manglende kompetanse, kunnskap og motivasjon» er en utfordring i samarbeid med andre ansatte i barnehagen, omkring inkludering og anerkjennelse av barn som er avhengig av ASK. Det hevdes at kunnskap er pragmatisk fordi vi konstruerer vår virkelighet gjennom språk og handling, dermed kan kunnskap forstås som evnen til å utføre handlinger på en god måte (Kvale & Brinkmann, 2009). Følgelig får tanker og betydninger «sin legitimitet når de setter oss i stand til å mestre den verden vi befinner oss i» (Kvale & Brinkmann, 2009, s. 74). Kunnskapen om intervjupersonenes opplevelser kan være nyttig og et viktig bidrag for å inspirere andre i sitt spesialpedagogiske arbeide.