| dc.description.abstract | I denne studien ønsket jeg å undersøke hvordan ulike kroppsøvingslærere implementerer idrettsaktiviteter i kroppsøvingsundervisning. Bakgrunnen for interessen rundt dette temaet bunner ut i innholdet i læreplanen for kroppsøving, og styringsdokumentene som medfølger. I medfølgende styringsdokument, hvor et støtteskriv med tittelen «Hva er nytt i kroppsøving?», blir det presentert en dreining i faget. Dette er en dreining mot et mindre idrettsrettet fag, men det skal være et fag hvor idrettsperspektivet er fortsatt ivaretatt ved at idrettsaktiviteter inngår som en del av begrepet bevegelsesaktiviteter (Utdanningsdirektoratet, 2019c). Utgangspunktet og ønsket for studien er å få en større forståelse omkring bruken av idrettsaktiviteter i kroppsøving etter denne innføringen.
Teamet blir belyst gjennom tidligere forskning som viser til en forvirring omkring hva som menes med at kroppsøvingsfaget skal ha en dreining mot å være mindre idrettsrettet, samtidig som faget skal ivareta idrettsperspektivet. Her blir det redegjort for hva tidligere forskning peker på som utfordringene til kroppsøvingsfaget i dag, på bakgrunn av det som blir presentert i «Hva er nytt?» fra Utdanningsdirektoratet (2019). Ved å analysere tidligere forskning og empirisk evidens i lys av den foreslåtte teorien, søker oppgaven å kaste nytt lys over eksisterende kunnskap og bidra til den teoretiske utviklingen på feltet. Resultatene og funnene som er presentert i oppgaven gir innsikt i hvordan teorien kan forklare og forstå tidligere forskning, og hvilke implikasjoner dette har for fremtidig forskning og praksis.
Basert på den teoretiske tilnærmingen ble det gjennomført fire intervjuer, med fire kroppsøvingslærere fra ulike ungdomsskoler i Sørøst-Norge. I denne studien ønsket jeg å få kroppsøvingslærerens stemme frem, gjennom deres erfaringer med kroppsøvingsfaget. Ettersom studien tar utgangspunkt i andre menneskers erfaringer, ble studien satt i et hermeneutisk vitenskapsteoretisk perspektiv. En slik tilnærming er sentralt innenfor utdanningsvitenskap, og kan ses på som en fortolkende prosess der man ønsker å skape en forståelse (Anker, 2020). Derfor ble det tatt en avgjørelse på å gjennomføre intervju med en semistrukturert form, ettersom ønsket var å gi hver av deltakerne mulighet til å belyse sine egne tanker og erfaringer i henhold til det de ble presentert for. En slik kvalitativ metode var også å foretrekke i håp om å få et enda større innblikk i selve kroppsøvingspraksisene ved de fire ulike skolene – hvor intervjuene fant sted.
Resultatene som blir presentert, viser på bakgrunn av «Hva er nytt i kroppsøving?» (Utdanningsdirektoratet, 2019c), en forvirring mellom forståelsen av et mindre idrettsrettet fag og hvordan idrettsperspektivet skal ivaretas. Deltakerne er allikevel samstemte rundt bruken av testing i faget, og en av de presenterer en nytenkende måte for hvordan idrettsaktiviteter kan bli implementert i kroppsøvingsundervisningen. Avslutningsvis poengteres det et behov for mer forskning omkring implementering av idrettsaktiviteter i kroppsøvingsundervisningen, i lyset av den belyste kritikken mot faget. | |
