| dc.description.abstract | Dette masterprosjektet utforsker erfaringer til fem ungdommer med fagbrev som helsefagarbeidere som har søkt seg tilbake til påbygg for å få generell studiekompetanse. Oppgaven søker å undersøke om disse ungdommene fikk karriereveieldning mot slutten av lærlingtiden og hva som er årsaken til at de valgte å begynne på påbygg til generell studiekompetanse.
Studien bygger på et fenomenologisk- hermeneutisk perspektiv og dybdeintervju som metode for å forstå subjektiveringen som en utviklingsprosess påvirket av omgivelser og individet selv.
Prosjektet viser at ungdom opplever manglende anerkjennelse som helsefagarbeidere og behov for karriereveiledning i overgangen fra lærling til neste karrieresteg. Flere av dem ønsker å fortsette som helsefagarbeidere, men får ikke fast arbeid i 100 % stilling og de mangler informasjon om muligheter for videreutdanning som bygger på fagbrevet i helsearbeiderfaget. Prosjektet viser også at det er nødvendig å gjennomføre tiltak for støtte og utvikle helsefagarbeidere og sikre at yrket blir mer attraktivt og verdsettende i fremtiden.
Manglende karriereveielding er en stor utfordring for ungdom som står med en fot i opplæring og en fot i arbeidslivet. Disse ungdommene omfatter ikke opplæringsloven §9.2 om elevens rett til nødvendig rådgivning som lærlinger, men anses som å ha fått tilstrekkelig karriereveiledning mens de var skoleelever på Vg1 og Vg2.
Dette prosjektet viser relevansen av karriereveiledningsfeltet i forhold til ungdom som skal velge utdanning og hvem som er påvirkere og har betydning for deres karrierevalg. Det aktualiserer behovet for karriereveiledning i ett livslangt perspektiv og ikke bare i videregående skole.
Nøkkelord: Helsefagarbeidere, påbygg til generell studiekompetanse, kvalitativ studie, fenomenologisk- hermeneutisk perspektiv, dybdeintervju, elevens stemme, / subjektivering, rollemodeller, yrkesstolthet, karriereveieldning i overganger. | |
