| dc.description.abstract | Tema for denne masteroppgaven er Instagram-roman, samspillet mellom modaliteter og den digitale romanens potensiale for litteraturundervisning på ungdomstrinnet. Studien undersøker problemstillingen: «Hvilken betydning har samspillet mellom de ulike modalitetene for lesing av Instagram-romanen dette blir mellom oss?».
Datamaterialet til denne masteroppgaven er en multimodal analyse av transkripsjoner jeg har gjort av Instagram-romanen i sin helhet. Transkripsjon som metode er inspirert av multimodalitetsforskerne Anthony Baldry og Paul J. Thibault (2006) sin transkripsjonsanalyse av semiotiske ressurser og modaliteter ved tegneserier. Ettersom studien baserer seg på mine egne tolkninger og analyser av Instagram-romanen, ligger det til grunn en hermeneutisk vitenskapsteoretisk posisjon. Gjennom arbeidet med metoden ser jeg tekstdelene i lys av romanens helhet og omvendt. Analysebegrepene er hovedsakelig hentet fra sosialsemiotikken med utgangspunkt i Theo van Leeuwen (1999; 2006) og narratologi etter Genette (1980; 1997).
Hovedfunnene etter analysen viser at modalitetenes samspill i størst grad utdyper hverandre, ved at modalitetene stillbilder, levende bilder og lyd viser det samme som verbalteksten allerede har fortalt. Den høye forekomsten av utdypning mellom verbalteksten og de andre modalitetene kan ha ulik betydning for lesingen av romanen. På den ene siden kan repetisjonen av innhold mellom modaliteter fungere som en støtte i lesingen, spesielt for svakere lesere som trenger struktur og oversikt i arbeidet (Mangen & Kristiansen, 2013, s. 59). På den andre siden kan denne utdypningen mellom modaliteter gjøre romanen overtydelig, noe som igjen kan føre til at de visuelle og lydlige modalitetene virker passiviserende på leseren ved at de ikke tilfører noen ny informasjon (Løvland, 2007). De tilfellene i teksten hvor modalitetene utvider hverandre, kan på sin side skape rom for at leseren selv må lage egne tolkninger for å fylle tomrommet (Iser, 1978) mellom modalitetene. | |
