Kunnskapsbasert karriereveiledning i grupper. Et aksjonsforskningsprosjekt i ungdomsskolen med elever som deltagere

Abstract

Masteroppgaven dokumenterer et forskningsprosjekt som er gjennomført på en sentrumsnær ungdomsskole i Norge. Det overordnede tema er kunnskapsbasert karriereveiledning i skolen og problemstillingen er: Hvordan erfarer elever på 10.trinn karriereveiledning i grupper og hvordan kan dette prosjektets erfaringer få betydning for karriereveiledningsfeltet?

Rapporten fra Mordal et al., om «Kvalitet i karriereveiledningen i skolen» ble publisert våren 2022, og synliggjorde behov for å etablere forskningsprosjekter som bidrag til kvalitetsutvikling av karriereveiledning i skolen. Forskningsprosjektet er et svar til anbefalingen om å bidra med forskning som «knytter seg til innhold, målsetning for og utbytte av karriereveiledning i skolen som har som fokus på at også stemmene til elevene blir hørt». Jeg valgte å forske med elevene som deltagere, i et aksjonsforskningsdesign inspirert av Co-operative inquiry til Heron & Reason (2006). Elevstemmene formidler erfaringer med karriereveiledning i grupper, og er ment å brukes til å begrunne kunnskapsbasert karriereveiledningspraksis (Mordal et al., 2022, s. 29).

Empirien i aksjonene er innhentet både skriftlig og muntlig. Karriereknappene med kompetanseområder for utforsking og læring fra Kvalitetsrammeverket, har vært sentrale i karrierelæringen og utvikling av karrierekompetanse (Bakke et al. 2020). Tematisk analyse resulterte i tre temaer som presenteres i kapittel fire, mens relevante perspektiver er valgt ut til kapittel fem.

Funn viste at elevene erfarte organisering i grupper som sosialt og inkluderende. Elevene gav også uttrykk for at de hadde utbytte av å komme sammen i grupper og løse karrierelæringsaktiviteter sammen. Elevene gav gjennom aksjonsforskningen også uttrykk for at de er mer forberedt på sin egen fremtid og karrierevalg.

Funn viste at elevene sine erfaringer i prosjektet bidrar med forventninger til karriereveileder sin fasilitering. Karriereveileder kjenner til det helhetlige arbeidet og målet med karriereveiledningen, tilrettelegger karriereveiledningen basert på didaktiske valgmuligheter og god kunnskap om målgruppen og veilederrollen i karriereveiledningen.

Avslutningsvis når alle trådene var samlet, ble jeg oppmerksom på at elevene uttrykker at de fikk et bedre utbytte når karriereveiledningen opplevdes meningsfull og relevant.

The topic for the thesis is knowledge-based career guidance in schools. The thesis sets out to examine how students in year 10 experience career counselling in groups, and based on those findings, investigate how the development of teaching in the career counselling field can be improved. The report “Quality in career guidance in schools” by Mordal et al., published in the spring of 2022, highlighted the need for further studies on the topic of career guidance. My research project is a response to Mordal’s call for additional research.

The research was carried out in a centrally located lower secondary school in Norway. I resolved to conduct research with students as participants, taking an action-based approach inspired by the findings of the Co-operative inquiry by Heron & Reason (2006). The students voiced their experiences with career counseling in groups, this can be used substantiate a knowledge-based approach to career guidance (Mordal et al., 2022). The empirical data was collected from the student both in writing and orally. The career buttons with different areas of competence for development and learning from Kvalitetsrammeverket, have been instrumental in developing career competence. (Bakke et al., 2020). A thematical analysis resulting in three themes is presented in chapter 4, whilst a selection of relevant perspectives is presented in chapter 5.

The research showed that the students experienced the organizing of groups as more social, and that this setup was preferred to a one-on-one session. The students further expressed that they found it valuable to solve career learning challenges together in groups and explained that they felt better prepared for their own futures and career choices after the sessions. Additionally, the research showed that the students' experiences during the study created expectations for the career counsellor; the career counsellor should be familiar with the overall work and goal of career guidance, they should give career guidance based on didactic options and they should have comprehensive knowledge of the target group and the supervisor's role in career guidance.

Finally, the research showed that the students expressed that the sessions felt more advantageous and valuable when the career guidance was perceived as both meaningful and relevant.