| dc.description.abstract | Gjennom masterstudiet i grunnskolelærerutdanningen har begrepet bevegelsesglede vært et gjennomgående begrep. Dette er et begrep som har fascinert meg og som jeg anser som viktig for lysten til å delta i bevegelse. Derimot har jeg aldri konkret fått vite hva begrepet omhandler og hva som må til for at noen skal oppleve bevegelsesglede.
Oppgaven er forankret i tre perspektiver på bevegelsesglede presentert i Ingulfsvann (2021, s. 40-44); Det idrettspsykologiske perspektivet, det sosiokulturelle perspektivet og det eksistensielle perspektivet. Kontekst og teorigrunnlag er forankret i ulike styringsdokumenter og tidligere forskning knyttet til temaet rundt bevegelsesglede. På bakgrunn av dette ønsket jeg å finne ut hva dette begrepet omhandler og hva som faktisk må til for at elever på ungdomsskolen skal oppleve bevegelsesglede. Derav problemstillingen «Hva gir bevegelsesglede hos ungdomsskoleelever?» Overordnet del av LK20 tar for seg begrepet bevegelsesglede i form av at det skal være en del av opplæringen i møte med estetiske og fysiske utfoldelser (Utdanningsdirektoratet, 2019d). De øvrige styringsdokumenter påpeker også at bevegelsesglede er en sentral del av kroppsøvingsfaget gjennom fagets relevans og sentrale verdier der fokus er på å stimulere til bevegelsesglede (Utdanningsdirektoratet, 2019b). Kjerneelementene i læreplanen tar for seg begrepet bevegelsesglede og trekker sammenheng med kroppslæring og dens rolle i bevegelsesglede (Utdanningsdirektoratet, 2019c). Studien tar utgangspunkt i Fusk-rapporten utarbeidet av Vinje et al (2023), der det poengteres at 81,4 % av elever opplever bevegelsesglede.
Tilnærmingen til oppgaven er gjennom to fokusgruppeintervjuer med 4 stykker på hver gruppe. Det er tatt utgangspunkt i 10. klassinger som tidligere har deltatt på spørreundersøkelsen knyttet til FUSK. Gjennom studien skal det forskes på mennesker og gjøre fortolkning på dem, og på bakgrunn av det tar jeg utgangspunkt i en ideografisk tilnærming innenfor hermeneutikken i henhold til (Kvarv, 2021, s. 89; Mikalsen & Lyngstad, 2021, s. 60-62; Sæle & Hallås, 2020, s. 274). Valget falt på en slik tilnærming da det var ønskelig å la elevene diskutere temaer som de muligens ikke hadde dyptgående kunnskaper om, slik at spørsmålene ble grundigere besvart og jeg fikk frem elevenes personlige oppfattelser (Tjora, 2021, s. 37). Gjennom å benytte meg av fokusgruppeintervjuer oppfattet jeg at jeg fikk en del gode funn som svarte godt på min problemstilling.
Resultatene viser at elevene har mange tanker rundt bevegelsesglede, og på flere områder er det bred enighet knyttet til definisjon og hva som må ligge til grunn for at de skal oppnå bevegelsesglede. En gjentakende presisering er at alle assosierer gøy med bevegelsesglede. Ellers tyder funnene på at det er individuelle forskjeller når det kommer til hva som skaper bevegelsesglede, der både fysiologiske og sosiale faktorer avgjør om elever opplever bevegelsesglede. Det var flere interessante funn knyttet til kjønnsforskjeller der noen av guttene mente kjønn var en avgjørende faktor for å oppleve bevegelsesglede, noe som jentene ikke var enig i. Jentene fokuserte mer på selvbildet og bekledning som innvirkning på bevegelsesglede. Avslutningsvis utdypes det at det hadde vært interessant å fortsette å utforske kjønnsforskjellene for å tydeliggjøre innvirkning det hadde på bevegelsesglede. | |
