Stronger is better?
Abstract
Formål: Formålet med dette studiet var å kartlegge betydningen av maksimal styrke (1RM) i knebøy for tidsprestasjon på 100m sprint og 800m løp, samt å undersøke effekten av økning i 1RM i knebøy på 100m og 800m tidsprestasjon etter en 6 ukers treningsperiode.
Metode: Totalt 12 deltakere (6 kvinner og 6 menn) ble rekruttert til å være med i denne studien. Deltakerne ble testet i tidsprestasjon på 100m og 800m, 1RM i knebøy, maksimalt oksygenopptak (VO2maks), løpsøkonomi (Cr) og løp på 130% av maksimal aerob hastighet (TTU) både før og etter en 6 ukers treningsperiode hvor de selv kunne velge treningsmetode.
Resultater: Det ble funnet en signifikant sammenheng ved pre-test mellom 1RM i knebøy og tidsprestasjon på 100m (r=-0.66, p=0.020), og maksimal anaerob hastighet (MANS) (r=0,64, p=0,024). Det ble også funnet korrelasjoner mellom tidsprestasjon på 800m og 100m (r=0.85, p=0.001), 800m og MANS (r=-0.83, p=0.001) og 800m og MAS (r=-0.91, p=0.001). Det kom også frem av resultatene at de som hadde størst fremgang i 1RM i knebøy etter treningsperioden presterte bedre på 100m tidsprestasjon (p=0.02), og hadde en høyere MANS (p=0.02), enn de som hadde minst fremgang i 1RM i knebøy. 1RM i knebøy viste ingen signifikant sammenheng med tidsprestasjon på 800m ved pre-test (r=-0.34, p=0.277), eller ved endring fra pre til post (r=0.09, p=0.777).
Konklusjon: De sterkeste i 1RM i knebøy var de raskeste på 100m sprint. 1RM i knebøy hadde ingen statistisk betydning for 800m tidsprestasjon. De som forbedret 1RM i knebøy mest, hadde større fremgang på 100m sprint enn de som forbedret 1RM i knebøy minst. Forbedring i 1RM i knebøy førte ikke til forbedring i tidsprestasjon på 800m.