| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg temaet oljepolitikk og det politiske partiet Kristelig Folkeparti i tidsrommet 1979 – 1985. Hva og hvorfor Kristelig Folkeparti mente det de gjorde i fire spesifikke saker fra denne tidsperioden vil være hovedpunktet for forskningen. Oppgaven har som formål å belyse hvilke faktorer som ledet Kristelig Folkeparti til de beslutningene som ble tatt i de fire sakene. De fire sakene er utvidelsen av norsk sokkel nord for 62. breddegrad, reformeringen av Statoil, utvidelsen av oljeraffineriet på Mongstad og operatørskiftet på Statfjord-feltet. Disse fire sakene var viktig for Norge fordi de representerte utviklingen videre inn i oljealderen.
Kristelig Folkeparti er et parti som ble stiftet i 1933 i Hordaland, partiet ble et riksdekkende parti etter 1945 og hadde sin velgerbase på Sør- og Vestlandet. KrF var et parti som kunne kategoriseres som et kristentkonservativt- og periferiorientert parti. Hvordan forholdt et slikt parti seg til den nye oljenæringen som oppsto på Vestlandet på 1970-tallet? Et sentralt spørsmål i denne oppgaven er hvilke begrunnelser som KrF hadde for sine politiske valg, hva og hvorfor begrunnet partiet sine meninger i?
Norsk oljealder startet så smått i 1969 med funnet av Ekofisk. Dette funnet ble starten på den norske petroleumsindustrien og oppgaven tar for seg de politiske utviklingene som fant sted i 1979 – 1985. Dette tidsrommet er viktig fordi det tar for seg den perioden hvor aktiviteten på sokkelen og inntektene til staten økte kraftig. Samtidig som aktivitet og inntekt økte, var diskusjonene om videre utvikling og utvidelse av norsk petroleumsindustri et viktig tema i Norge på dette tidspunktet. Disse diskusjonene var KrF med på og sammen med de andre ikke-sosialistiske partiene. Fra 1981 var KrF et støtteparti til Høyres regjering, ledet av Kåre Willoch. Fra 1983 – 1986 gikk KrF og Senterpartiet inn i denne regjeringen. | |
