| dc.description.abstract | Denne studien forsøker å belyse hvordan lærerstudenter opplever å ha innflytelse og påvirkningskraft i lærerutdanningen, og dermed hvordan lærerutdanningen forbereder studenter på å være aktører i skolen. Skolens formål er høyaktuell i den norske politiske debatten, og dermed legges lærerutdanningene under lupen. Studenter skal forberedes på en slik måte at de som nyutdannede lærere kan utvikle og påvirke, ikke bare egen, men skolens praksis som helhet. Dersom studenter skal bli aktører må de kunne ta ansvar, og øve på hva det vil si for en profesjonsutøver å ha autonomi i et yrke som krever heterogen og kontekstuell kunnskap. Det innebærer at den forberedelsen de får i utdanningen, fremstår som begripelig, håndterbar og meningsfull, at den er koherent i forhold til yrket.
Denne studien er en kvalitativ casestudie, som med en hermeneutisk og sosialkonstruksjonistisk tilnærming undersøker 25 studenters opplevelse av utdanningen gjennom spørreskjema og dybdeintervju. Studien finner at studentene i svært liten grad opplever å bli forberedt på aktørrollen, ettersom utdanningen fremstår som lite koherent og de mangler en balanse mellom støtte og frihet til å oppleve at deres autonomi får en virkning. Studentene opplever en manglende interesse fra profesjonen, både på campus og ved partnerskolene. Opplevelsen av lav koherens, manglende interesse og ubalanse i støtte og frihet fører til at studentene søker kontekstuavhengig kunnskap i søken etter koherens, og i søken etter å ta del i profesjonen. Studentene står utenfor profesjonsfellesskapet og har få muligheter til å øve på aktørrollen, for å kunne bli en lærer som yter påvirkning ut over egen praksis. | |
