En kvalitativ studie om tilpasset balansetrening og opplevd livskvalitet hos slagrammede med synsfeltutfall

Abstract

Bakgrunn: Hjerneslag rammer rundt 12 000 i Norge hvert år, og mange lever med skader i etterkant. Synsfeltutfall og redusert balanse er to områder slagpasienter kan få utfordringer med, og som kan påvirke deres hverdag. Hvor godt utbytte pasienter får etter rehabilitering henger ofte sammen med deres motivasjon til trening og rehabilitering.

Formål: Formålet med denne oppgaven var å belyse deltakernes opplevelser av å ha fokus på balansetrening som en del av sin rehabiliteringsprosess etter å ha fått synsfeltutfall etter hjerneslag. Den skulle se på hvilke motivasjonsfaktorer som påvirket trening, og hvordan fagpersonell kunne dra nytte av denne kunnskapen. Videre å se på sammenhengen mellom syn og balanse, og hvordan å leve med synsfeltutfall påvirket balansen.

Metode: En kvalitativ studie om tilpasset balansetrening og opplevd livskvalitet hos ni slagrammede med synsfeltutfall. Ni semistrukturerte forskningsintervjuer ble gjennomført etter en individuelt tilpasset balansetreningsperiode på fire uker. Det ble utarbeidet en intervjuguide, intervjuene ble tatt opp på lyd, ordrett transkribert, og deretter analysert ved hjelp av Graneheim og Lundmans innholdsanalyse.

Resultat: Studiens innholdsanalyse kom frem til tre temaer; Det handler om å «stå stødig» i hverdagen, Å trenge en «gulrot», og «De hadde jo ikke peiling» - opplevelse av manglende helhet i helsevesenet. Temaene kom frem på bakgrunn av kategorier som sa noe om hvordan syn og balanse henger sammen, utfordringer rundt balansetrening og balansetreningens nytteverdi, motivasjonsfaktorer og mestring, og hvordan kunnskap påvirker motivasjon. Temaene kom også frem fra kategorier om hvordan deltakerne opplevde manglende kunnskap om syn i helsevesenet, manglende system til å fange opp og følge opp synsproblemer etter hjerneslag, og deltakernes ulike erfaringer rundt opplevelsen av hjerneslag.

Konklusjon: Studien bekrefter at balansetrening er en viktig del av rehabiliteringsprosessen etter hjerneslag for deltakere med synsfeltutfall. Synsfeltutfall påvirker balansen, og bedre balanse kan føre til redusert fare for fall, gi økt mestringsfølelse og dermed økt livskvalitet. Studien viste at balanse og synsfeltutfall hadde stor innvirkning på deltakernes hverdag, og de fleste opplevde en positiv effekt av balansetreningen. Alle deltakerne ble styrt av indre og ytre motivasjonsfaktorer, hvor indre motivasjon kom frem som viktigst. Fagpersonell må kartlegge denne motivasjonen for å legge til rette for hensiktsmessig rehabilitering og trening. Felles for alle deltakerne var en opplevelse av et mangelfullt helsevesen, som manglende kompetanse på syn og et manglende system til å følge opp syn og synsrehabilitering. Dette viser til et behov for kompetanseheving på område og et bedre og tydeligere system for å følge opp synsproblemer etter hjerneslag.

Nøkkelord: Hjerneslag, synsfeltutfall, balanse, rehabilitering, motivasjon

Introduction: Stroke affects approximately 12 000 in Norway every year, and many have to live with stroke-related injuries and reduced quality of life. Visual field loss and reduced balance are two commonly affected areas to impact on daily living. Perceived positive results from rehabilitation often depends on the patient’s motivation for exercise and rehabilitation.

Objective: The purpose of this study was to investigate how participants with visual field loss experience balance training as part of their rehabilitation process after stroke. Specifically, to look at the motivational factors influencing exercise, and how professionals can use this knowledge to promote individual balance training. Further, to survey the relationship between vision and balance, and how living with visual field loss affects balance.

Method/design: Nine semistructured qualitative interviews were conducted after the participants had completed a four week individually customized balance training program. The interviews were based on an interview guide, recorded on audio, transcribed, and then analyzed using Graneheim & Lundmans content analysis.

Results: Three themes were identified in the content analysis; “Stand firmly in everyday life”, “To have a goal”, and “They had no idea – experiences of an incomplete health care service”. The participants described how they experienced vision and balance are connected, challenges around balance training, and the value of balance training, motivational factors and mastery, and how knowledge affects motivation. Further, how the participants experienced a lack of knowledge regarding vision in the health care service, a lack of health care system to identify and follow up visual problems after stroke, and the different experiences participants had of experiencing stroke.

Conclusion: The study confirms that balance training is an important part of the rehabilitation process after stroke for participant with visual field loss. Visual field loss affect balance, and better balance can lead to a reduced risk of falls, increase the feeling of mastery and thereby increase quality of life. The study showed that balance and visual field loss had a great impact on the participant’s everyday lives, and most of them experienced a positive effect of the balance training. All participants were driven by intrinsic and extrinsic motivational factors, with intrinsic motivation as the most important factor. Professionals must map this motivation to facilitate appropriate rehabilitation and training. Common to all participants was an experience of shortcomings in the health care system, such as a lack of competence regarding vision, and a lack of a system to follow up vision and vision rehabilitation. This refers to a need for a competence development in this area, and for a better and easily accessible system for following up visual problems after stroke.

Keywords: Stroke, visual field loss, balance, rehabilitation, motivation