Sykepleierens erfaringer på legevakt i møte med unge mennesker som har utført bevisst selvskading uten suicidal hensikt En kvalitativ studie

Abstract

Introduksjon: Forekomsten av unge mennesker med bevisst selvskading uten suicidal hensikt er utbredt, og har firedoblet seg de siste femten år i Norge. Det er et økende problem, og stadig flere unge mennesker skader seg selv. Legevakt er en viktig arena for tidlig avdekking av bevisst selvskading uten suicidal hensikt. Legevakt sykepleiere kan som første kontaktpunktet ha en signifikant rolle for disse pasientene.

Hensikt: Hensikten med denne studien var å utforske sykepleierens erfaringer i møte med unge mennesker som har utført bevisst selvskading uten suicidal hensikt på legevakt.

Metode: En kvalitativ studie med individuelle semistrukturerte intervjuer av syv sykepleiere fra tre legevakter dannet datagrunnlaget i studien. Datainnsamlingen ble analysert med bruk av tematisk analyse.

Resultat: Hovedresultatene av analysen avdekket to hovedkategorier som presenterte viktige erfaringer av deltakerne: ressurser på legevakt og interaksjon med pasienten. Deltakerne trengte mer kunnskap og opplæring i møte med unge mennesker som har utført bevisst selvskading uten suicidal hensikt. Deltakerne ga uttrykk for utrygghet og maktesløshet i møte med denne pasientgruppen. De erfarte disse pasienter som en kompleks pasientgruppe hovedsakelig fordi de ofte har psykiske problemer.

Konklusjon: Legevakt sykepleiere følte seg ukomfortable til å gi omsorg for unge mennesker som har utført bevisst selvskading uten suicidal hensikt og psykisk helse. Sykepleierne ga uttrykk for at de trenger spesifikk opplæring i psykiatriske-, og kommunikasjonsferdigheter, og mangler retningslinjer til å ivareta denne pasientgruppen. Et hektisk legevakt miljø egnet seg ikke til å gi psykisk vurdering og omsorg for disse pasientene.

Nøkkelord: Legevakt, bevisst selvskading, unge mennesker, erfaringer og sykepleier

Introduction: The incidence of young people with deliberate self-harm without suicidal intent is widespread and quadrupling in the last fifteen years in Norway. It is a growing problem, and more and more young people are harming themselves. Out-of-hours clinic is an important arena for early detection of deliberate self-harm without suicidal intent. Emergency nurses may, as the first point of contact, have a significant role for these patients.

Aim: The objective of this study was to explore the nurses’ experiences in their encounters with young people who have committed deliberate self-harm without suicidal intent in the out-of-hours clinic.

Method: A qualitative study with individual semi-structured interviews with seven nurses from three out-of-hours services formed the data basis for this study. The data collection was analysed using thematic analysis.

Results: The main results of the analysis revealed two main categories that presented important experiences of the participants: resources in the emergency room and interaction with the patient. The participants needed more knowledge and training in encounters with young people who have committed deliberate self-harm without suicidal intent. The participants expressed insecurity and powerlessness in their encounters with this patient group. They experienced these patients as a complex patient group mainly because they often have mental health problems.

Conclusion: Out-of-hours nurses felt uncomfortable providing care for young people who have committed deliberate self-harm without suicidal intent or mental health. The nurses stated that they need specific training in psychiatric and communication skills, and lack guidelines to safeguard this patient group. A hectic environment in the out-of-hours clinic was not suitable for providing psychological assessment and care for these patients.

Keywords: Out-of-hours clinic, deliberate self-harm, young people, experiences and nurse