En kvalitativ utforskning av hvordan leger i legevakt bruker norske retningslinjer for å vurdere riktig behandling til pasienter med luftveisinfeksjoner

Abstract

Bakgrunn: Antibiotikaresistens er et alvorlig folkehelseproblem. I tillegg til de allerede eksisterende retningslinjene, som blir fortløpende oppdatert, iverksatte regjeringen en handlingsplan i 2015 hvor flere tiltak for å redusere antibiotika forskrivning ved luftveisinfeksjoner i primærhelsetjenesten ble iverksatt. Intensjonen med intervensjonene fra handlingsplanene ble oppfylt. Det gjør at det er interessant å se hvordan antibiotikaforskrivende leger erfarer sin forskrivningssituasjon og bruk av retningslinjene.

Hensikt: Utforske og beskrive hvordan leger i legevakt bruker norske retningslinjer for å vurdere riktig behandling til pasienter med luftveisinfeksjoner.

Metode: Kvalitativt studie ble utført ved bruk av semistrukturerte intervjuer av åtte legevaktsleger. Tematisk analyse ble benyttet i bearbeidingen av data.

Resultater: Retningslinjene er et nyttig verktøy leger i legevakt bruker i tillegg til sine kliniske vurderinger for å gi riktig behandling ved luftveisinfeksjoner. En diagnose er forutsetning for å ta i bruk retningslinjene. I kasus med et komplekst sykdomsbilde må derfor den kliniske vurderingen avgjøre behandlingsform.

Konklusjon: Leger finner støtte og trygghet i det de mener er godt utarbeidede retningslinjer. Støtte fra ulike hold er av stor betydning for å lette legers vurdering av forskrivning. Det er viktig å legge til rette for god dialog og opprette forskjellige forum for både utveksling av erfaringer og formidling av erfaring. Retningslinjene har visse mangler der forskjellige sykdomskasus ikke har anbefalte føringer for behandling. Samtidig kan sykdom være svært komplekst, og det kan ikke forventes at alle tilfeller kan komme med anbefalte retningslinjer. Kjennskap til disse situasjonene kan bidra til å lage tilleggsverktøy til retningslinjene. AKS kan overta ukompliserte LVI slik at legene får mer tid til å håndtere komplekse kasus.

Background: Antibiotic resistance is a serious public health problem. In Addition to the already existing guidelines, which are continuously updated, the government implemented an action plan in 2015 with several measures to reduce antibiotic prescribing for respiratory tract infections in the primary healthcare service were implemented. The intention of the interventions from the action plans was fulfilled. This makes it interesting to see how antibiotic prescribing doctors experience their prescribing doctors experience their prescribing situation and use of the guidelines.

Purpose: To explore and describe how emergency room doctors use Norwegian guidelines to assess the correct treatment for patients with respiratory infections.

Method: Qualitative study was carried out using semi-structured interviews of eight emergency room doctors. Thematic analysis was used in the processing of data.

Results: The guidelines are a useful tool that emergency room doctors use in addition to their clinical assessments to provide the correct treatment for respiratory infections. A diagnosis is a prerequisite for adopting the guidelines. In cases with a complex disease picture, the clinical assessment must therefore determine the form of treatment.

Conclusion: Doctors find support and security in wat they believe to be well-prepared guidelines. Support from various quarters is of great importance to facilitate doctors' assessment of prescriptions. It is important to facilitate good dialogue and create different forums of both the exchange of experiences and the dissemination of experience. The guidelines have certain gaps where different disease cases do not have recommended guidelines for treatment. At the same time, disease can be very complex, and it cannot be expected that all cases can come up with recommended guidelines. Knowledge of these situations can help create additional tools for the guidelines. Nurse practitioner can take over uncomplicated respiratory tract infections so that the doctors have more time to deal with complex cases.