Hvilke faktorer påvirker sykepleieres bruk av vurderingsverktøy i kommunehelsetjenesten?

Abstract

Bakgrunn: Samhandlingsreformen og en stadig eldre befolkning med komplekse helseutfordringer har stilt økte krav til sykepleiere i kommunale hjemmebaserte tjenester. Eldre kan gjerne ha mer uspesifikke symptomer, der akutt funksjonssvikt kan være eneste symptom på sykdom og de kan også oppleve en rask sykdomsutvikling. Dette stiller høye krav til faglighet og effektivitet hos sykepleierne som skal vurdere pasientene. Pasientsikkerhetsprogrammet har derfor anbefalt å bruke vurderingsverktøy for å tidlig oppdage sykdom. Det mest brukte vurderingsverktøyet i Norge er NEWS/NEWS2, som bruker en kombinasjon av pasientens vitale parametere sammenlignet med referanseverdier for å gi relevante responsanbefalinger. Tidligere forskning har beskrevet en rekke barrierer for bruk av slike vurderingsverktøy i inhospital og prehospital sammenheng, herunder manglende kunnskaper, manglende opplæring og oppfølging, begrenset med tid, avdelingskultur, frivillighet rundt rutiner, selvtillitsmangel hos helsepersonellet og manglende forståelse hos leger. Det finnes ikke tilsvarende forskning for den norske kommunehelsetjenesten.

Hensikt: Å generere kunnskap om hvordan sykepleiere i kommunale hjemmebaserte tjenester vurderer pasienter i en akuttmedisinsk situasjon. Dette i form av om de bruker et slags vurderingsverktøy, og i så fall i hvilket omfang, hvordan bruk av vurderingsverktøy er forankret på arbeidsplassen, samt hvilke faktorer som eventuelt påvirker sykepleiernes bruk av slikt verktøy.

Problemstilling: «Hvilke faktorer påvirker sykepleieres bruk av vurderingsverktøy i kommunehelsetjenesten?»

Metode: Studien er gjennomført som en kvantitativ tverrsnittstudie, i form av et nettbasert spørreskjema. Spørreskjemaet ble distribuert til 143 sykepleiere med arbeidssted i hjemmebaserte tjenester, fordelt over fire ulike kommuner i den sørøstre delen av Norge. Totalt besvarte 50 sykepleiere spørreskjemaet, noe som gir en svarprosent på 35%.

Resultat: 98% av sykepleierne angir å bruke vurderingsverktøy, hvorav 28% angir bruk daglig og 54% ukentlig bruk. 84% angir å bruke NEWS/NEWS2, 8% MEWS, 66% ABCDE. 80% angir å ha rutiner for bruk av vurderingsverktøy, og 84% oppgir at arbeidsplassen har fokus på vurderingsverktøy. 46% angir å i svært stor eller stor grad å ha god nok tid til å gjøre vurderinger.

Analyser viser ingen tydelig korrelasjon mellom sykepleiernes angitte hyppighet for bruk av vurderingsverktøy opp mot arbeidserfaring, opplæring, tilgang på «superbruker», tid for siste opplæring eller trening. Det vises heller ingen korrelasjon mot opplevelsen av god nok tid, eller tilgang til utstyr. Det vises en moderat korrelasjon mellom sykepleiernes angitte hyppighet for bruk av verktøy sett mot arbeidsplassens fokus, hvor ofte sykepleierne overstyrer verktøyets responsanbefalinger og mot sykepleiernes opplevelse av at verktøyet gjør dem tryggere i møte med akutt syke pasienter. Deres opplevelse av trygghet korrelerer også i moderat eller sterk grad med en bedret kommunikasjon med AMK og legevakt, hyppighet for overstyring av responsanbefalinger og at verktøyet gir dem bedre beslutningsgrunnlag for kontakt med lege.

Konklusjon: Sykepleiernes bruk av vurderingsverktøy fremstår ikke å henge sammen med tilgang til relevant utstyr, «superbrukere» innen vurderingsverktøy på avdelingen, gjennomført trening eller tid for siste opplæring. Denne studiens respondenter beskriver å bruke vurderingsverktøy i svært stor grad (98%), også uavhengig av avdelingens rutiner. Videre viser studien at svært mange sykepleiere angir å bli tryggere i møte med akutt syke pasienter, opplever bedre kommunikasjon med annet helsepersonell og å få bedre beslutningsgrunnlag for kontakt med lege, ved bruk av vurderingsverktøy i sin pasientvurdering. Grunnet et lavt antall respondenter, og en mulighet for skjevfordeling sammenlignet med den teoretiske populasjonen, kan resultatene likevel beskrives som usikre og det er et stort behov for videre forskning på feltet.

Nøkkelord: Kommunehelsetjeneste, hjemmetjeneste, vurderingsverktøy, pasientvurdering, akuttmedisinsk pasientvurdering, Early Warning Score, NEWS, NEWS2, Samhandlingsreformen

Background: The Norwegian Coordination Reform combined with an increasingly older population with complex health challenges has increased the requirements of nurses in homebased municipal health services. Elderly patients can have unspecific symptoms when ill, and acute functional impairment can be the only symptom of illness. They can also experience a rapid disease progression. This imposes high requirements to professional competence and effectivity among the nurses set to assess these patients. The Norwegian Patient Safety Programme has, because of this, made recommendations for the use of assessment tools for early detection of illness. The most used assessment tool in Norway is NEWS/NEWS2, which uses a combination of the patient’s vital measurements compared to reference measurements to give relevant response recommendations. Previous research has described several barriers of use for these kinds of assessment tools in an inhospital or prehospital setting. Amongst them a lack of knowledge, training, support, nurses’ confidence and time, departmental culture, voluntary routines, and a lack of understanding by physicians. There is no corresponding research for the Norwegian municipal health service.

Objective: To generate knowledge about how nurses in the Norwegian municipal health service assesses their patients in an acute medical situation. By this meaning if the nurses are using some version of an assessment tool, and in case of use, to what extent. Furthermore, how the use of assessment tools is routinised at the workplace, and which factors are possibly influencing the nurses’ use of such a tool.

Research question: “Which factors influence nurses´ use of assessment tools in the Norwegian municipal health service?”

Method: This study is executed as a cross-sectional quantitative study, based on an online survey. The online survey was distributed to 143 nurses working in homebased municipal health service, working in four different municipalities in the south-eastern part of Norway. A total of 50 nurses answered the online survey, which represents a response rate of 35%.

Results: 98% of the nurses indicates to use assessment tools, of whom 28% reports daily use and 54% reports weekly use.

84% reports using NEWS/NEWS2, 8% MEWS, 66% ABCDE. 80% reports that their workplace has routines for the use of assessment tools, and 84% reports that their workplace has focus on use of these tools. 46% reports in a very large or large extent to have enough time to do assessments of their patients. Analyses show no clear correlation between the nurses’ indicated frequency of use against work experience, training, access to a «superuser» or time of last training. Furthermore, there is no clear correlation against their experience of sufficient time to do assessments, or access to relevant tools. There is a moderate correlation between the nurses’ indicated frequency of use seen against focus on the workplace, how often the nurses override the tools response recommendations and against the nurses feeling more secure facing acutely ill patients. Their experience of security facing acutely ill patients also correlates in a moderate or strong degree with an improved communication with the Emergency Dispatch Center or local Urgent Care Center, how often they override the recommended responses and that the tool gives them a better decision-making basis for contacting a physician.

Conclusion: The nurses’ use of assessment tools does not seem to correlate with their access to relevant equipment, “superusers” on assessment tools at their department, or time since last completed training. The respondents of this study describe using assessment tools to a very large extent (98%), also independent of their department’s routines. Furthermore, this study shows that many nurses indicate that their use of assessment tools makes them; feel more secure facing acutely ill patients, experience an improved level of communication with other healthcare professionals and a better decision-making basis for contacting physicians on behalf of their patients. Due to the low number of respondents in this study, combined with the possibility of skewedness compared to the theoretical population, the results may be described as uncertain. There is also a great need for further research on this topic.

Key words: District nurse, homebased care, municipal health services, assessment tool, patient assessment, acute medical patient assessment, Early Warning Score, NEWS, NEWS2, the Norwegian Coordination Reform