| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om sakprosaens plass i norskfaget, med et særlig fokus på kritisk tilnærming til sakprosatekstene i norskfaget. Tidligere forskning har vist at likestillingen mellom skjønnlitteratur og sakprosa i læreplanen ikke er likestilt i praksis, både med omfang tekster og hvordan status de ulike tekstene har i skolen. Skjønnlitteratur skal likes og oppleves, mens sakprosa kun skal vurderes. Norske elever skårer lavere enn gjennomsnittet når det kommer til kritisk tilnærming til tekst. Sakprosatekster er det vel så viktig at elevene mestrer å ha en kritisk tilnærming til, ettersom de omgir seg rundt disse tekstene hver dag, både på skolen og på egenhånd. Denne masteroppgaven i norskdidaktikk har derfor som mål å besvare problemstillingen:
Hvilken plass har sakprosaen i norskfaget, og hvordan arbeides det kritisk med sakprosatekster i klasserommet?
Problemstillingen blir besvart ut ifra analysen av tekstutvalget og oppgavene gitt til sakprosatekstene i en lærebok for norsk, en spørreundersøkelse av norsklærere og et semistrukturert gruppeintervju av elever. Alle utvalgsgruppene sentrerer seg til videregående opplæring.
Hovedfunnene i forskningsprosjektet viser at det er et mindretall sakprosatekster i tekstutvalget til læreboka, og oppgavene gitt til disse er i størst grad lukkede oppgaver som ber elevene følge visse metoder eller oppskrifter for å finne et fasitsvar. Disse lukkede, resonnerende oppgavene er også kjennetegnet for det begrensede antallet kritiske oppgaver gitt til sakprosatekstene i tekstutvalget. Flesteparten av lærerne deler i sine svar at de mener de har en likestilling mellom sakprosa og skjønnlitteratur i sin norskundervisning, men ut ifra lærernes skisseringer av sakprosaundervisning, kan det virke som at denne likestillingen ikke gjelder for metodene. Ingen av lærerne sier noe om at sakprosatekstene må tolkes, og tolkningskompetanse er en ferdighet som kreves av elevene dersom de skal møte sakprosatekster med en kritisk tilnærming. Elevene viser gjennom det semistrukturerte gruppeintervjuet at de har et potensiale til å tilnærme seg sakprosatekster kritisk, men dette krever mye veiledning fra læreren. | |
