| dc.description.abstract | Denne oppgaven retter oppmerksomheten mot barnehagelærerens opplevelse av fenomenet tid i møte med de utfordringer og dilemma profesjonsutøveren står ovenfor i det levende livet i barnehagen. Masteroppgaven inviterer til å fordype seg i fenomenet tid, barn og ledelse på ulike måter, ved å belyse materialiteter som skaper fenomener gjennom intra-aktive diffraktive bevegelser av kunnskapsprosesser. Studiet retter blikket mot barnehagelærerens egne narrativ gjennom intra-vju med artefakter, der artefaktene innenfor posthumanistisk tenkende representerer noe mer enn bare ett verktøy innenfor barnehageprofesjonens daglige bruk.
Med bruk av diffraktiv analyse og temporale forståelser handler denne masteroppgaven om å endre tenkning omkring fenomenet tid. Klokketider kan i de fleste tilfeller stramme inn hverdagen og kunnskapskontekster innenfor det levende livet i barnehagen. Denne oppgaven ønsker å gå fra små, lukkede rom av homogene, lineære og strukturert klokketenkning, til å tenke muligheter med uante, bevegelige linjer av superposisjoner og kunnskapsprosesser.
Jeg har benyttet meg av posthumanistiske verdier og filosofi gjennom etisk-onto-epistemologisk forståelse av det å være en del av verden og sammenvevet inn i hverandres kunnskapsproduksjoner. Å være en aktiv deltager blir derfor vesentlig for å kunne utvikle kunnskap, på denne måten kan barnehagelærere ikke sidestille hvordan man opplever, forstår og imøtekommer fenomenet tid.
Jeg argumenterer i denne tesen for at fenomenet tid, bør være en pedagogisk kraft og et refleksjonsverktøy, i motsetning til de dilemma som mange opplever at tiden representerer | |
