Terapeutens evne til å se seg selv utenfra og den andre innenfra. En beskrivende fenomenologisk analyse for hvilken betydning veiledning kan ha for håndtering av motoverføringsreaksjonenr hos terapeuter med ett år eller mer erfaring med veiledning

Abstract

Behandlingen av pasienter med rus og psykiske lidelser fordrer at terapeuten er bevisst sine motoverføringsreaksjoner for å kunne utvikle gode relasjoner og kommunikasjonsprosesser med pasienter. Et organisatorisk grep for å fremme terapeutens bevissthet rundt motoverføring, er veiledning. Veiledning av terapeuter blir fremhevet som betydningsfullt for å utvikle terapeuters bevissthet om egne motoverføringer, og kan forekomme individuelt, eller i gruppe med terapeuter. Hensikten med denne undersøkelsen var å undersøke følgende problemstilling:

Hvilken betydning kan veiledning ha for håndtering av motoverføringsreaksjoner for terapeuter med ett år eller mer erfaring med veiledning?

Funnene er basert på tre fenomenologiske kvalitative intervjuer bestående av terapeuter som har noen års erfaring med veiledning. Funnene er analysert med Giorgis (2009) beskrivende analysemetode. Den beskrivende analysemetoden løper ut i fire tema som er undersøkelsens nøkkelfunn: økt kunnskap, trygghet, bedre arbeidsmiljø og bedre pasientbehandling. Teori og diskusjonsdelen tematiserer hvilken betydning veiledning kan ha for håndtering av motoverføringsreaksjoner for informantene i denne undersøkelsen.

Det viktigste bidraget med undersøkelsen er innblikket undersøkelsen gir utfra informantenes beskrivelser av levde opplevelser og erfaringer. Samtidig peker undersøkelsen på den organisatoriske tilrettelegning av veiledning innenfor terapeuters arbeidstid. Sammenhengen mellom veiledningens bidrag og organisatoriske utfordringer ble diskutert. Til slutt peker undersøkelsen på viktigheten av veiledning for terapeuter i forbindelse med samfunn og helse.