| dc.description.abstract | Til tross for at utdanningspolitiske styringsdokumenter omtaler flerspråklighet som en ressurs (Kunnskapsdepartementet, 2019; Meld. St. 6 (2012–2013); NOU 2010: 7), viser forskning en gjennomgående manglende bruk av elevenes flerspråklige ressurser i skolen (jf. Svendsen et al., 2020, s. 262). Med denne studien ønsker jeg å møte behovet for mer forskning som kan utdype hvorfor og hvordan alle elevers flerspråklige praksiser kan brukes som ressurser i undervisningen, ved å undersøke følgende problemstilling:
Hvilke erfaringer har et utvalg elever på ungdomstrinnet med å bruke flere språk i norskfaget, og hva kan disse erfaringene fortelle oss om hvordan flerspråklighet kan brukes som en ressurs i ordinær norskundervisning?
For å besvare problemstillingen utformet jeg et kvalitativt forskningsdesign med en flerfoldig metodisk tilnærming, der datainnsamlingsprosessen er fenomenologisk, mens analyse- og drøftingsarbeidet preges av en hermeneutisk tilnærming. I en åttendeklasse med stort språklig mangfold gjennomførte jeg et transspråklig undervisningsopplegg i de ordinære norsktimene over en uke. Formålet med undervisningen var å utnytte alle elevene sine flerspråklige ressurser. Undervisningsaktivitetene handlet om å synliggjøre elevenes språkbakgrunner og utforske grammatikken i forskjellige språk. Fokusgruppeintervjuer med utvalgte elever utgjør studiens hoveddata, og ga meg innsikt i deres språkerfaringer i norskfaget, flerspråklige praksiser og forestillinger om språk. Sekundærdata fra en digital spørreundersøkelse, observasjoner, elevarbeider og lærerintervjuer, hjalp meg å forstå eleverfaringene i en større samfunns- og skolekontekst. Funn fra datamaterialet ble drøftet ut ifra teori og tidligere forskning om språkideologier, flerspråklighet, transspråking, identitetsforhandlinger og metaspråklig bevissthet (Hårstad et al., 2021; Cummins, 2017a; García & Wei, 2019; Bialystok, 2001).
Studien viser at samtlige av åttendeklassingene har en flerspråklig praksis som aktiveres av forskjellige kontekster. Elevenes erfaringer antyder at synliggjøringen av disse språkpraksisene i undervisningen kan ha hatt positiv effekt på deres identitetsfølelse og vekket en nysgjerrighet overfor det språklige mangfoldet i klassen. Dessuten viste det seg at elevenes ulike språkkunnskaper ikke bare var en ressurs for dem selv, men også for medelevene, noe som tilsynelatende skapte endringer i det språklige maktforholdet i klassen. Elevenes erfaringer viser også at de evner å arbeide med og forstå grammatiske fenomener i ukjente språk. Dermed kan det være nyttig å inkludere flere språk i grammatikkundervisningen i norskfaget, for å utvikle elevenes metaspråklige bevissthet. | |
