Best før 50? Hva langtidsledige kvinner over 50 år mener skal til for at de kommer tilbake i arbeid

Abstract

Bakgrunn: NAV mottok i 2021 ekstramidler for å bistå langtidsledige, samtidig økte denne gruppen. De som ikke kom tilbake i jobb hadde liten yrkeserfaring, var eldre eller fra ikke-vestlige land. Konsekvensene av å ikke være i arbeid er store, både for enkeltmennesker og samfunn. Simultant er Norge i ferd med å bli et postindustrielt samfunn, hvor det er økte krav til produktivitet, omstilling og utdanning. Arbeidskraft er i mangelvare innenfor visse sektorer, samtidig kommer ikke alle jobbmotiverte arbeidsledige kvinner over 50 år ut i jobb.

Formål: Hensikten med studien er å belyse hvordan situasjonen for arbeidssøkende kvinner over 50 år er, hva som skal til for at de får delta i arbeidslivet og hvilke faktorer som påvirker dette.

Problemstilling: Hva tror langtidsledige, kvinnelige arbeidssøkere over 50 år skal til for at de kommer tilbake i arbeid?

Metode: Studien har et fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv. Problemstillingen er besvart ved bruk av semistrukturerte intervjuer av ti langtidsledige kvinner over 50 år som er registrert ved et middels stort NAV-kontor i Norge. Analysen er inspirert av Graneheim og Lundman (2004, s. 107–108) sine fem analysesteg med mål om å få førstepersonsperspektiv for å forstå kvinnenes individuelle erfaringer.

Funn: Informantene oppga nære relasjoner som en viktig sosial arena i mangelen på en slik arena i arbeidslivet. De fortalte at jo lenger ledighetstiden varte, dess mer opplevdes helsen redusert. Kvinnene var generelt fornøyd med oppfølgingen av NAV, likevel etterspurte de tidligere og mer individuell bistand. Flere av dem ønsket å komme ut i arbeidspraksis for å på den måten kunne selge seg inn til en arbeidsgiver samtidig som de økte sine kvalifikasjoner.

Konklusjon: Tidligere og tettere oppfølging vil være hensiktsmessig for kvinnelige arbeidssøkere over 50 år, fordi det er velkjent at de har utfordringer med å komme tilbake i arbeid. Tilbudet de mottar bør være individuelt tilpasset. Arbeidspraksis samtidig med kompetansehevende tiltak vil kunne bidra til at disse kvinnene kommer tilbake i jobb. Selv om forskning ikke enes rundt resultatene ved bruk av arbeidspraksis som tiltak på sikt, har denne arbeidsmetoden generelt vist gode resultater. Det bør forskes mer på bruk av arbeidspraksis, særlig fra arbeidssøkeres og arbeidsgiveres perspektiv, for å forbedre metodikken. Det bør også generelt forskes mer fra perspektivet til arbeidssøkere.

Nøkkelord: Helsefremmende arbeid, langtidsledighet, arbeidsledighet, seniorer, NAV, GAP-modellen, Sherbrooke-modellen, Place-then-train, arbeidspraksis.

Background: In 2021 NAV received additional funds to assist long-term unemployed, simultaneously this group increased. Those who did not return to work had little work experience, were older or from non-western countries. The consequences of not participating in the workforce are significant, both for the individual and society. Simultaneously, Norway is becoming a post-industrial society with increased demands for productivity, restructuring and education. Labour is in short supply in specific sectors. At the same time job-motivated unemployed women over 50 do not find work.

Purpose: The study aims to shed light on the situation for job-seeking women over the age of 50, what it will take for them to participate in working life and which factors influence this.

Thesis question: What do long-term unemployed, female jobseekers over the age of 50 believe it will take for them to return to work?

Method: The study has a phenomenological-hermeneutic perspective. The study used semi-structured interviews with ten participants over the age of 50 classified as long-term unemployed and registered at a medium-sized NAV office in Norway. The analysis is inspired by Graneheim and Lundman's (2004, s. 107–108) five analysis steps with the aim of gaining a first-person perspective in order to understand the women's individual experiences.

Findings: The participants stated close relationships as an important social arena in the absence of such an arena in working life. They reported that the longer they were unemployed, the more their health perceived to be reduced. The women stated that they were generally satisfied with the follow-up from NAV, however they requested earlier and more individual follow-up. Several of them wanted to enter work practice in order to be able sell themselves to an employer and at the same time increased their qualifications.

Conclusion: Earlier and closer follow-up will be appropriate for female jobseekers over the age of 50, since it is well known that they have challenges in returning to work. The offer they receive should be individually tailored. Work practice at the same time as competence-enhancing measures will be able to contribute to these women returning to work. Although research does not agree on the long-term results of using work practices, this method has shown satisfactory results. There is a need for more research on varied factors regarding work practices, particularly from the perspective of jobseekers and employers to improve the methodology, and more research should generally be done from the perspective of jobseekers.

Keywords: Health promotion, long-term unemployment, unemployment, seniors, NAV, GAP model, Sherbrooke model, Place-then-train, work practice.