«Eg håpte dei sa ifrå om ho døydde». Ei kvalitativ undersøking av opplevinga til foreldre av ungdom med eteforstyrringar

Abstract

Bakgrunn: Psykisk helse er eit av dei store folkehelseutfordringane vi har, og særleg blant unge jenter aukar førekomsten. Ein av dei vanlegaste diagnosane blant denne gruppa er eteforstyrringar. For eteforstyrringar er familiebasert terapi den anbefalte behandlingsforma, som legg eit stort ansvar for vellykka behandling på foreldra. Det har i dei seinare åra vore fleire store politiske satsingar for å betre situasjonen for pårørande, men likevel viser forsking at dei opplev høg grad av belastning og udekte behov. Dei har også utfordringar knytt til eiga fysiske og psykiske helse.

Hensikt: Formålet med denne studien er å undersøke korleis foreldre som pårørande til ungdom med eteforstyrringar opplev situasjonen sin og korleis dei skildrar møtet med helsevesenet. Forskinga er eit bidrag til kunnskapsutviklinga kring pårørandeperspektivet som kan gi informasjon om korleis ein kan møte pårørande på ein betre måte.

Problemstilling: Korleis opplev foreldre til unge med eteforstyrringar situasjonen sin, og korleis skildrar dei sitt møte med helsevesenet i den situasjonen dei er i?

Metode: Studien er forankra i eit fenomenologisk hermeneutisk vitskapssyn. Det vart gjennomført semistrukturerte djupneintervju av fem informantar. Til analyse har eg henta inspirasjon frå kvalitativ innhaldsanalyse presentert av Elo og Kyngäs (2008).

Funn: Gjennom analyse har eg kome fram til to tema med tilhøyrande fem kategoriar. Tema «oppleving» inkluderer dei tre kategoriane relasjon, innverknad på livet og meistring. Tema «ivaretaking» inkluderer dei to kategoriane hjelp og støtte og organisatoriske og juridiske rammer.

Konklusjon: Studien viser at å vere forelder til eit barn med ei eteforstyrring medfører høg grad av belastning der mange nedprioriterer eigne behov og set eige liv på pause, mange i fleire år. Studien har vist til at for å kunne vere ein ressurs som offentlege styringsdokument påpeikar at pårørande er, må dei få betre støtte enn dei opplev i dag.

Background: Mental health is one of the largest health issues we face today, and especially amongst young females there is an increased occurrence. One of the most common diagnoses among this group is eating disorders. The recommended treatment for eating disorders is family-based therapy, which places a great deal of responsibility on parents. In recent years, there have been several political initiatives to improve the situation for relatives, but research still shows that they experience high level of burden and unmet needs. They also have challenges related to both physical and mental health.

Purpose: This study aims to investigate how parents of young people with eating disorders experience their situation and their encounter with the healthcare system. This research is a contribution to the development of knowledge regarding the next of kin’s perspective, which can give information about how we can meet them in a more appropriate way.

Methodology: This study has a phenomenological hermeneutic approach. Five semi-structured interviews were conducted. For the analysis, I have drawn inspiration from qualitative content analysis presented by Elo og Kyngäs (2008).

Research question: How do parents of youths with eating disorders experience their situation and how do they describe their encounter with the health care system in the situation they are in?

Results: The analysis resulted in two themes and five categories. The first theme about the next if kin’s experiences include the three categories relation, impact on life and coping. The second theme about how the next of kin have been taken care of by the health care system includes the two categories help and support and organizational and legal framework.

Conclusion: This study shows that being a parent to a child with an eating disorder entails a high level of stress, where many lower their own needs and put their own life at hold, many for several years. The study has shown that to be a resource, as shown in government documents, next of kin must receive better support than they experience today.