Den traumebevisste fagpersonens behov i arbeid med traumeutsatte barn og unge

Abstract

Bakgrunn: Traumebevisst omsorg er en faglig forståelsesmodell som i stor grad tar med seg fagpersonen som verktøy i arbeidet. En traumebevisst fagperson må i stor grad tåle å se innover seg selv, da denne metoden har stort fokus på hjelperens fungering og evne til å regulere andre.

Jeg har selv arbeidet mange år i en barnevernsinstitusjon, og gjennom eget arbeid oppdaget at det å bli bevisst hvordan man kjenner seg selv, og jobber som terapeut, er avgjørende for om man evner å møte traumeutsatte barn og unge på en god måte for dem. Jeg ble nysgjerrig på hva fagpersoner som jobber med traumeutsatte barn og unge er i behov av rundt seg, for å stå støtt i arbeidet med traumebevisst omsorg, etter å ha fått opplæring og kompetanse på hva dette handler om.

Hensikt: Denne studien har til hensikt å undersøke hvilke faktorer som kan ha betydning for fagpersonens utøvelse av traumebevisst omsorg, sett fra fagpersonens perspektiv.

Metodologi: Det vitenskapelige ståstedet har en hermeneutisk-fenomenologisk ramme. Det har blitt gjennomført fire kvalitative semistrukturerte enkeltintervjuer. Intervjuene er av fagpersoner som jobber med traumeutsatte barn og unge, og som har deltatt på et kompetanseprogram i traumebevisst omsorg. Datamaterialet har blitt analysert med innholdsanalyse inspirert av Elo & Kyngäs (2008), samt av Trine Anker (2020) sin bok «analyse i praksis».

Funn: Fagpersonene erfarer at for å utøve traumebevisst omsorg har de behov for trygghet på tre nivå: individ,- relasjonelt,- og systemnivå. På individnivå dreier det seg om å ha trygghet i seg selv -både ha kunnskap å støtte seg på og teori som de forstår. De trenger å være selvbevisste rundt hvem de er i møte med de traumeutsatte. På relasjonelt nivå dreier det seg særlig om at for å fortsette å utvikle selvbevissthet trenger de kollegaer å støtte seg på, de trenger å kunne debriefe, og få anerkjennelse for den jobben de gjør. De trenger også en leder som støtter og forstår det de står i. For å få trygghet på at en har støtte på systemnivå, må det være tydelig at traumebevisst omsorg forankres i hele organisasjonen.

Konklusjon: Studien har vist at kunnskap om traumer i seg selv kan hjelpe fagpersoner til å oppleve trygghet som traumebevisste utøvere. På individnivå må fagpersonene ha tro på egen fagutøvelse og trygghet til å jobbe med selvbevissthet på hvem de er i møte med de traumeutsatte. Fagpersoner er i behov av trygghet også i form av et system som ivaretar dem på alle nivåer i organisasjonen. På relasjonsnivå innebærer dette behov for trygge kollegaer som kan gi støtte og hjelp med å bevisstgjøre dem, samt ledere som har de traumebevisste verdiene godt forankret, og anerkjenner at den jobben de gjør er krevende og tar tid. Funnene viser også at fagpersoner som jobber med traumeutsatte barn og unge har behov for et system rundt seg som forstår, verdsetter og anerkjenner hva det vil si å jobbe traumebevisst.

Background: Trauma-informed care is a professional model of understanding that largely involves the professional as a tool in the work. A trauma-aware professional must to a great extent be able to look within themselves, as this method has a great focus on the helper's functioning and ability to regulate others. I have worked for many years in a child welfare institution, and through my own work I discovered that becoming aware of how you know yourself, and working as a therapist, is crucial for how you are able to meet trauma-exposed children and young people in a god way. I became curious about what professionals who work with trauma-exposed children and young people, are in need of around them in order to support them in their work with trauma-informed care after having received training and expertise in what this is all about.

Purpose: The purpose of this study is to investigate which factors may be important for the professional's practice of trauma-informed care, seen from the professional's perspective.

Methodology: The scientific point of view has a hermeneutic-phenomenological framework. Four qualitative semi-structured individual interviews have been conducted. The interviews were conducted with professionals who work with trauma-exposed children and young people, and who have participated in a competence program in trauma-informed care. The data material has been analysed with content analysis inspired by Elo & Kyngäs (2008), as well as by Trine Anker's (2020) book "analysis in practice".

Findings: The professionals experience that to practice trauma-informed care, they need security on three levels: individual, relational and system level. On an individual level, it's about having security in yourself - both having knowledge to lean on and theory that they understand. They need to be self-aware of who they are when working with those exposed to trauma. On a relational level, it is particularly about the fact that in order to continue developing self-awareness, they need colleagues to lean on, they need to be able to debrief, and get recognition for the work they do. They also need a manager who supports and understands what they stand for. To be sure that you have support at system level, it must be clear that trauma-informed care is anchored throughout the organisation.

Conclusion: The study has shown that knowledge of trauma in itself, can help professionals to experience security as trauma-aware practitioners. At an individual level, the professionals must have faith in their own professional practice, and the confidence to work with self-awareness of who they are, when working with children and young people exposed to trauma. Professionals need security, also in the form of a system that looks after them at all levels in the organisation. On a relational level, this implies a need for safe colleagues who can provide support and help in making them aware, as well as managers who have the trauma-aware values firmly rooted and recognize that the work they do is demanding and takes time. The findings also show that professionals who work with trauma-exposed children and young people need a system around them that understands, values, and recognizes what it means to work trauma-aware.