| dc.description.abstract | Dette er en masteroppgave ved Universitetet i Sørøst – Norge. Kroppsøving har lenge vært et omdiskutert fag. Faget har vært preget av en sterk idrettsdiskurs, og mange har stilt spørsmål til fagets fremtid i skolen. En av de som har vært krass i sin kritikk av kroppsøvingsfagets fremtid er David Kirk (2010) som mener at det har vært et for stort fokus på idrettsteknikker. Høsten 2020 tredde den reviderte delen av lærerplanen i kraft. Det ble færre kompetansemål, og idrett tones ned. Elevene skal bli møtt med et variert bevegelsesutvalg. Kreativitet var også noe som ble nevnt i den reviderte lærerplanen. Fremtidens arbeidsplasser krever at ansatte er innovative og nytenkende og det er skolens oppgave å forberede elevene på et samfunn som stadig er i endring. Begrepet kreativitet er ikke noe nytt i skolesammenheng. Kreativitet har blitt tatt opp til diskusjon flere ganger, om hvordan man skal forstå og ta det i bruk. Det er et vidt begrep med forskjellige definisjoner. Oppgaven tar utgangspunkt i forskjellige definisjoner av begrepet kreativitet: (1) Lev Vygotskys syn på kreativitet og originalitet, (2) Joy Paul Guilford som snakker om divergente tenkere (1959).
Formålet med oppgaven er å få en dypere forståelse på hvordan kroppsøvingslærere forstår begrepet kreativitet og hvordan de bruker det i sin egen time. Studien tar utgangspunkt i informantenes beskrivelse av kreativitet i kroppsøving, og i hvilken grad de implementerer de i sin egen time. Forskningsspørsmålene i prosjektet er: (1) Hvilken metodebruk gjør kroppsøvingslærere for å ivareta kreativitet i undervisningen? (2) Hva sier lærerplanen og andre styringsdokumenter om begrepet kreativitet? Og (3) Er det noe sammenheng mellom dybdelæring og kreativitet? Datamaterialet i oppgaven skal drøftes opp mot teoretiske funn for å kunne gi en innsikt i hvilke er erfaringer som blir gjort. Både positive, negative samt utfordrende erfaringer som oppstår.
For å undersøke målet i prosjektet har jeg tatt i bruk kvalitativ metode. Kroppsøvingslærernes erfaringer har blitt innhentet gjennom semi- strukturerte intervjuer. Som går ut på at intervjuet er strukturert med temaer som skal bli dekt i løpet av intervjuet (Kvale & Brinkmann 2021, s.162). Resultatet viser til at det er kroppsøvingslærere som er usikre på hva kreativitet er og hvordan de skal med hensikt få implementert det i egen time. Lærerne viser også til at de utfører kreative timer, uten å være klar over at det går under begrepet kreativitet. Samtidig viser også resultatet at de er positive til at det skal være mer fokus på kreativitet i timene.
I forskningsprosjektet, med fokus på kreativitet i kroppsøving. Konkluderes det med at lærerne har satt seg lite inn i hvordan man kan implementere kreativitet inn i kroppsøvingstimene. De opplever at Utdanningsdirektoratet ikke er klare i sin bestilling av kreativitet. Videre er lærerne klare på at man ikke kan gi slipp på idrett og balldiskursen som allerede preger faget kroppsøving. | |