| dc.description.abstract | Bakgrunn: Alle flyktninger i Norge har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i et Introduksjonsprogram med varighet fra to til tre år. Synshemmede flyktninger representerer også denne gruppen og regnes med å lære språk og å fungere i det norske samfunnet på lik linje med seende. De trenger å komme i arbeid for å forsørge seg og sin familie, men når de i tillegg har en synsnedsettelse er dette kompliserende. Vi vet lite om hvilke erfaringer synshemmede flyktninger har med norskopplæring. Det er viktig å få kunnskap om dette for at de skal få best mulig tilrettelagt og effektiv opplæring.
Metode: Kvalitativ semistrukturert dybde intervju ble utført med hjelp av tolk. Det ble intervjuet 9 personer med synshemming/blinde (WHO ICD11) i alderen mellom 35 til 52 år. Tre personer kommer fra ett nord afrikanske land, fem fra et land i Midtøsten og en person fra et land i Asia. De har i gjennomsnitt bodd 5 år i Norge og fått norskopplæring i gjennomsnitt 2,6 år. Analysen ble gjennomført ved hjelp av innholdsanalyse.
Resultater: Det ble identifisert to hovedkategorier ved gjennomføring av innholdsanalysen. De var: fremmende faktorer ved språklæring og hemmende faktorer ved språklæring. Den første kategorien besto av fire subkategorier: mestringsfølelse, positiv innstilling til læring, motiverende faktorer, god tilrettelegging. Den andre var basert på fem subkategorier: hindringer i læring, ukjente og nye ting er vanskelig, holdninger til synshemming fra hjemlandet, følelse av mindreverdighet og følelse av tapt kontroll over livet. Hovedfunn var at informantene foretrekker å lære språk muntlig fremfor skriftlig. Smarttelefon var et populært teknisk hjelpemiddel, mens spesielle dataprogrammer og punktskrift opplevdes av synshemmede flyktninger som vanskelige og blir lite prioritert. Helseutfordringer, dårlig tilrettelegging og svake ferdigheter i hjelpemiddelbruk ble oppgitt som hovedgrunner til svake skriftlige språkprestasjoner.
Konklusjon: Denne studien indikerer at det er behov for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid mellom synspedagoger, lærere i norsk som andrespråk og andre involverte parter for å styrke språkopplæringen. Morsmålsstøtte kan ved opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler trolig bidra til å legge et godt grunnlag for språktilegnelse. Det er åpenbart at tilrettelegging og tilpasning står sentralt for at synshemmede flyktninger får en bedre livskvalitet i Norge. | en_US |
