| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om sammenhengen mellom gjenbruk av avlagte strikkede tekstiler og verdi.
Det produseres, kjøpes og kastes enorme mengder tekstiler, samtidig som det hos mange også hoper seg opp klær som ikke lenger blir brukt. For å kunne nærme oss målet om en mer sirkulær økonomi og en bærekraftig fremtid må vi kjøpe mindre og bruke de tekstilene som allerede er i omløp lengre. Dette betyr at vi må finne tilbake til fortidens mentalitet om å bevare materialene lengst mulig ved å reparere og gjenbruke, og få kunnskap om teknikker som egner seg til dette formålet. Vårt forhold til klær og tekstiler påvirkes av flere former for personlig verdilegging. Jeg har i arbeid med dette prosjektet undersøkt gjenbruksmuligheter i avlagte klær som hadde hopet seg opp i mitt eget hjem med utgangspunkt i problemstillingen:
Hvilke former for verdi kan knyttes til avlagte, strikkede tekstiler og materialene de er laget av, og hvordan kan gjenbruk av disse materialene gi muligheter for ny verdi?
For å finne svar på dette har jeg gjennom autoetnografisk metode undersøkt eget skapende arbeid med å rekke opp strikkede plagg, både butikkjøpte og hjemmestrikkede, undersøkt materialene og skapt nye uttrykk og nye produkter. Gjennom denne utforskningen har jeg registrert hvilke former for verdi som har vært i spill, med utgangspunkt i tre former for verdi; den materielle, den estetiske og affeksjonsverdien. I de avlagte plaggene var det den estetiske verdien som sto sterkest, noe som forklares ved at plaggene var lagt bort av utseendemessige årsaker. Men også affeksjonsverdi var registrert, med at mange av klærne hadde fått et personlig meningsinnhold knyttet til bruk og opprinnelse. Materialenes verdibedømmelse ble både preget av egne fordommer og følger av plaggene de hadde kommet fra. I de nye utprøvingene og produktene var affeksjonsverdien vanskelig å finne, men samtidig dominerte et annet verdiperspektiv; verdien i at et produkt er hjemmelaget.
Den nye læreplanen har økt fokus på bærekraft og gjenbruk, og dannelse for miljøbevissthet og nytenkning. Jeg har gjennomført et undervisningsopplegg på 3. og 4. trinn med utgangspunkt i problemstillingen:
Hvordan kan avlagte tekstiler bidra til å utvikle forståelse for materialer og produkters verdi i undervisning på småtrinnet?
Her har jeg tilrettelagt for elevenes utforskning og sanselige tilnærming i mange forskjellige tekstiler og materialer, og gjennom å rekke opp et strikkeplagg. Flere av elevene ønsket ikke å rekke opp plagget, noe som viser at også barn ser verdien i det hjemmelagde. Elevene vekta også estetisk og materiell verdi når de skulle vurdere plagg mot hverandre. Både sett i lys av BKH-modellen og Kunnskapsløftet, er denne utforskende formen for undervisning et forslag på hvordan undervisning i bærekraft i kunst og håndverk kan se ut for de minste elevene, og gi et grunnlag for videre endring av holdninger. | |
