| dc.description.abstract | Oppgaven handler om litteraturhistorieundervisning i norskfaget på videregående skole etter innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Det aktuelle trinnet er Vg2 studieforberedende utdanningsprogram (SF). Studien konsentrerer seg om kronologi og tema som prinsipper for struktur i litteraturhistorieundervisningen. Formålet med oppgaven er å belyse hvilke muligheter og utfordringer som finnes i litteraturhistorieundervisning med kronologisk og tematisk struktur, sett fra et lærerperspektiv. Analysematerialet er tre intervjuer med totalt sju informanter fra tre videregående skoler.
Når det gjelder mulighetene og utfordringene i de to struktureringsprinsippene, er en sentral distinksjon oversikt over litteraturhistorien kontra elevenes engasjement og opplevelse av relevans. Informantene i studien arbeider med både tematisk og kronologisk struktur inneværende skoleår. Selv om lærerne i hovedsak følger én av disse strukturene, er et hovedfunn at kronologisk og tematisk struktur ikke nødvendigvis utelukker hverandre. Studien viser at det er vanskelig, og lite hensiktsmessig, å skille tydelig mellom de to struktureringsprinsippene i praksis. Det vil si at en litteraturhistorieundervisning med tematisk struktur kan ha kronologiske innslag, og at en kronologisk struktur kan innebære temaarbeid.
I oppgaven løftes danning, historiebevissthet og litterær kompetanse frem som mulige formål med litteraturhistorieundervisningen på Vg2 SF. Formålene kan sies å være overordnede prinsipper som går utover det litteraturhistoriske, og som ikke nødvendigvis står eksplisitt uttrykt i Læreplan i norsk, NOR01-06. Uavhengig av struktureringsprinsipp viser studien at også eksamensforberedelser er et sentralt mål i litteraturhistorieundervisningen.
I tillegg konsentrerer oppgaven seg om hvilke føringer læreplanen for Vg2 SF legger for litteraturhistorieundervisningen. Flere av informantene i studien oppfatter at NOR01-06 tilrettelegger for en tematisk struktur. Endringsvilje blant lærere og faglitteratur kan også regnes som faktorer som bidrar til å aktualisere og fornye litteraturhistorieundervisningen i videregående skole. Et sentralt funn er at betegnelser for kulturhistoriske perioder ser ut til å være tydeligere uttrykt i LK20 enn i LK06. Innføringen av kjerneelementet Tekst i kontekst kan oppfattes dithen at teksten skal stå i sentrum og at konteksten skal være det sekundære. Kjerneelementet taler for en litteraturhistorieundervisning hvor tekstene ikke brukes som eksempler for å illustrere kjennetegn ved kulturhistoriske perioder. Likevel betyr ikke innføringen av kjerneelementet Tekst i kontekst at kronologien i seg selv nødvendigvis skal forkastes. | |
