Kjernekraftdebatten på 1970-tallet - Med utgangspunkt i lokale protester i Kragerø- og Lindås-regionen
Abstract
Denne avhandlingen handler om kjernekraftdebatten i Norge på 1970-tallet. Den tar for seg to eksempler på folkelige aksjoner mot kjernekraft. Aksjonene foregikk i Kragerø kommune og i Lindås kommune, der lokalbefolkning og eiere av fritidsboliger gikk sammen for å hindre byggingen av kjernekraftverk i deres kommune. Avhandlingen skal ta for seg aksjonenes handlingsforløp og konsekvenser. Hovedproblemstillingen som skal besvares, er å finne ut av hvorfor Stortinget bestemte seg å utsette utbyggingen av kjernekraftverk. Var det grunnet lokale protester? Eller var det av andre grunner? Har lokale aksjoner eller lokalforsamlinger i Norge så stor makt at de kan påvirke statlige beslutninger?
Avhandlingen vil presentere den historiske bakgrunnen for introduksjonen av kjernekraft i Norge, stortingsdebatten om kjernekraft og de lokale protestaksjonene. Hvorfor ble kjernekraft i det hele tatt lansert som et alternativ? Norsk energipolitikk hadde lenge bygget på ideen om at energien skulle være for alle. Det var en politisk oppfatning at tilgjengelig og billig energi for industrielt og alminnelig forbruk, ville føre til en modernisering av Norge. Vannkraften som nordmenn lenge hadde lent seg på, var ifølge prognoser ikke tilstrekkelig i fremtiden. Styresmaktene i Norge måtte derfor finne alternative kilder til energi, og det var slik kjernekraft kom på banen. Siden slutten av 2.verdenskrig hadde nordmenn forsket på kjernekraft, men ikke bygget kommersielle kraftverk. Norge hadde dermed gode nok kunnskaper om fagfeltet, til å kunne bygge ut slike kraftverk. Lokaliseringen av kraftverkene skulle derimot bli et problem. De ble møtt av lokale protestaksjoner. Ingen ville ha kjernekraft, i alle fall ikke i eget nærområde.
I den avsluttende fasen av avhandlingen, vil først de lokale protestaksjonene i Kragerø og Lindås bli dekket. Deretter vil stortingsdebatten om kjernekraft i Norge bli analysert og oppsummert, før jeg diskuterer og svarer på hovedproblemstillingen i oppgaven: I hvilken grad kan man si at de lokale protestaksjonene mot kjernekraft i Norge på 1970-tallet, bidro til utsettelsen og omsider skrinleggingen av norsk kommersiell kjernekraft?