| dc.description.abstract | Barnehagen skal ifølge Rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017) være en lærende organisasjon, og dette kan ses i sammenheng med at barnehagen må håndtere nye krav og utfordringer. Det er behov for at barnehagen utvikler seg i tråd med samfunnsutviklingen og utvikling av personalets kompetanse trekkes frem som betydningsfull for at dette skal kunne ivaretas. Denne studiens oppdrag er å undersøke hvordan barnehagelederne reflekterer over og hva de vektlegger når de snakker om utvikling, endring og læring for personalet i barnehagen.
Denne studien bygger på en kvalitativ tilnærming, og jeg har gjennomført et semistrukturert livsverden intervju som strategi for å innhente det empiriske datamaterialet. Metoden som er valgt er fenomenologisk hermeneutisk, hvor barnehageledernes fortellinger om deres levde erfaringer refererer til det fenomenologiske perspektivet, mens fortolkningen av de fenomenologiske intervjutekstene er den delen av forskningsprosessen som forholder seg til den hermeneutiske metoden.
I denne studien fant jeg at barnehagelederne bruker begrepet «lærende organisasjon» lite aktivt selv. De bruker heller begrepene utvikling og endring. Studien viser at barnehagelederne har et sterkt forhold til kunnskapsutvikling og endring. Det ser ut til at barnehagelederne jobber ut fra en idé om ønsket praksis og endringene retter seg mot endringer av individenes praksis og den kollektive praksisen. Det er grunn til å anta at barnehagene jobber med læring for å endre, mer enn de lærer å lære.
Når det kommer til utviklings- og endringsarbeid er barnehagelederne opptatt av å skape en felles forståelse av dagens situasjon, ønsket situasjon og hvordan de skal komme dit. De er opptatt av en nedenfra og opp-prosess, der eierskap og fellesskap blir trukket frem som viktige momenter. Det ser ut til at eierskap kan ses i relasjon til felleskap, og at økt involvering og medskaping i beslutningsfasen bidrar til å øke fellesskapsfølelsen og tilhørigheten til praksisfellesskapet som de er en del av. Likevel kan det tyde på at barnehagelederne er i et spenningsfelt mellom innovasjon og initiativer nedenfra og ovenfra. Barnehagelederne vektlegger bevisstgjøring av verdier og holdninger, og knytter dette til kunnskapsutvikling. De er opptatt av kunnskapens innhold og hvordan kunnskapens innhold er medvirkende til å heve personalets kompetanse, og at dette kan ses i lys av høyere krav til det pedagogiske arbeidet i barnehagene. | |