| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar utgangspunkt i diskursen om kommunikasjonen som forekommer mellom bygdedans og bygdedansslåtter. Motivasjonen som ligger bak denne forskningen, er min opplevelse av underkommunikasjon om temaet innen folkemusikkmiljøet. Jeg er folkedanser og hardingfelespiller, og har de siste årene sett etter flere elementer som kan utfordre meg i min dans og spel til dans. Jeg har lenge hatt tanker om temaet, ettersom jeg er utøver selv. Etter flere situasjoner hvor denne kommunikasjonen blir påpekt, men uten noen tydeligere forklaring, så jeg en mulighet til å utforske hva som ligger i disse påstandene.
Som teoretisk og metodisk rammeverk for oppgaven har jeg latt meg inspirere av fenomenologien som en sentral filosofi i forskningen. Både min teori og metode handler om erfaringsbasert kunnskap som kan tolkes på mange ulike vis. Oppgavens empiri består av kvalitative intervju som er gjennomført med sju anerkjente utøvere innen folkemusikkmiljøet. Utøverne snakket fra egne erfaringer som dansere eller spelemenn. Ut ifra dette materialet valgte jeg å jobbe videre med temaer som informantene la vekt på, men som også jeg var interessert i å utforske videre.
I oppgaven presenterer jeg de konkrete metodene å bruke hverandres utøving på, som kom fram i intervjuene. Dette omfavnet både det fysiske og det psykiske i kommunikasjonen. Deretter har jeg i første del drøftet disse metodene ut ifra min egen tolkning, hvor jeg også har dratt paralleller med min egen utøverpraksis som danser og spelemann. I andre del av diskusjonen tar jeg for meg temaet om danseslåtter, og videre om opplevelsen rundt danseslåtter. Til slutt har jeg med et tema der jeg drøfter dette med tolkning og definisjonsmakt rundt det som utøves. | en_US |
