| dc.description.abstract | Denne studien har til hensikt å belyse barnets stemme og medvirkning i et tverretatlig samarbeid hos barn med autismespekterforstyrrelser. Barnekonvensjonen (2003) artikkel 12 slår fast at alle barn har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter og bli hørt i saker som angår dem. I tillegg presiseres det i konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (2013) at barn med nedsatt funksjonsevne har rett på tilrettelegging for å kunne muliggjøre seg denne medvirkningsretten. Formålet har vært å undersøke hvordan barnets stemme operasjonaliseres i praksisfeltet. Studien er gjennomført på bakgrunn av følgende problemstilling: Hvordan ivaretas barnets stemme i et tverretatlig samarbeid hos barn med autismespekterforstyrrelser?
Problemstillingen utdypes gjennom to forskningsspørsmål, som fokuserer på faktorer som bidrar positivt til et tverretatlig samarbeid og hvordan medvirkningen operasjonaliseres. Vi har anvendt en kvalitativ forskningsmetode ved semistrukturerte personlige intervjuer av ledere, pedagoger og foresatte. Gjennom et strategisk utvalg har vi fått tilgang til syv informanters opplevelser og erfaringer tilknyttet tematikken. Vi gjennomførte en tematisk analyse av datamaterialet. Studien er tilknyttet forskningsprosjektet Robotstøttet læring for barn med autismespekterforstyrrelser (ROSA).
Det empiriske materialet belyser informantenes beskrivelser av hva som er betydningsfullt for et velfungerende tverretatlig samarbeid. Informantene vektlegger felles forståelse, likestilte parter, hensiktsmessig kommunikasjon og tydeliggjøring av rammefaktorer. Et godt samarbeid på tvers danner et grunnlag for å operasjonalisere barnets stemme i det tverretatlige samarbeidet. Våre funn viser at informantene har ulike oppfatninger og beskrivelser av hva medvirkning innebærer. I likhet med de varierende forståelsene tilknyttet medvirkning, viser empirien også et bredt spekter i forhold til informantenes kjennskap til lovverket om tematikken. Informantene deler erfaringer som fremhever variasjon rundt hvordan barnets stemme synliggjøres i ulike kontekster. Perspektivene antyder at barnets stemme kommer tydelig frem i hverdagslige og mindre inngripende valg, og at deres stemme blir redusert i mer komplekse avgjørelser. Våre funn synliggjør erfaringer der barnets kommunikasjon og kognisjon er sterkt tilknyttet graden av, og muligheten for, medvirkning i avgjørelser. Informantene uttaler ingen beskrivelser der handlingsplaner brukes eksplisitt for å ivareta barnets stemme. Det er tydelig at alle informantene fremlegger holdninger som tilsier at barnets medvirkning er en verdifull rettighet. | |