Faget utdanningsvalg – intensjoner og operasjonalisering: En empirisk studie av dimensjoner av læreplanen i faget utdanningsvalg i ungdomsskole

Abstract

Avhandlingen består av tre delstudier (artikler I, 2 og 3) og en sammenfattende kappe. Formålet med avhandlingen er å bidra til kritisk utforskning av intensjoner ved faget utdanningsvalg som formalisert i læreplanen fra 2015 og operasjonalisering av denne læreplanen i møte med elevene.

Overordnet problemstilling handler om hvilke didaktiske spenninger som kommer til syne mellom ulike dimensjoner av læreplanen i utdanningsvalg. Spenninger kan komme til uttrykk som dilemmaer, utfordringer eller paradokser mellom ulike dimensjoner av fenomenet læreplan utdanningsvalg, når det gjelder politikkutforming, forskning og praksis. Dimensjoner av læreplan forstås i lys av Goodlad sin teori om curriculum inquiry, og forskningsområdene omhandler den formaliserte, operasjonaliserte og erfarte læreplanen. Formålet med avhandlingen spesifiseres i følgende tre interesseområder knyttet til læreplan fra 2015: å analysere hvilke diskurser som trer frem i den formaliserte læreplanen og hvordan kan de utfordres (delstudie I), å utforske hvordan operasjonaliseringen av læreplanen kan undersøkes og utvikles i deltakerorientert aksjonsforskning (delstudie 2) og studere hvordan elever beskriver sin erfarte læreplan, med fokus på karrierelæring på tvers av kontekster (delstudie 3).

Som et overordnet teoretisk perspektiv tas utgangspunkt i karriereundervisningens frigjørende oppgave i lys av kritisk pedagogikk. Disse linjene for forskning er initiert i de ulike delstudier og dypere belyst i den teoretiske delen av kappa. De ulike forskningsspor er til slutt samlet og diskutert i lys av en bred forståelse av didaktikk, og teorien om didaktiske rasjonalitet.

Ulike forskningsmetoder er anvendt for å få frem flere tilganger til forståelser av overordnet problemstilling. Den formaliserte læreplanen ble analysert gjennom en diskursanalyse. Videre, for å undersøke og utvikle kunnskap om den operasjonaliserte læreplanen, ble data samlet gjennom et deltakerorientert aksjonsforskningsprosjekt basert på forskningssirkel som tilnærming, med lærere og karriererådgivere i ungdomsskole. Som en del av forskningssirkelarbeidet, for å få innsikt i den erfarte læreplanen, ble i tillegg data samlet inn gjennom fokusgrupper med ungdomsskoleelever.

Funn fra delstudiene viser at læreplanen i utdanningsvalg, som styringsdokument, er forankret i et neoliberalt rammeverk, som ansees å begrense elevenes mulighet til å tenke kritisk om verden rundt seg. Det vises også at operasjonalisering av læreplanen hindres av strukturelle forhold og mangelfull didaktikk. Den metodologiske tilnærmingen til integrering av disse tre delstudiene er representert ved en abduktiv tilnærming. Teorier om didaktisk rasjonalitet og kritisk bevissthet blir anvendt i som synliggjør didaktiske spenninger av normativ og analytisk karakter.

Tre didaktiske spenninger er identifisert på tvers av delstudiene. Intensjonen med faget utdanningsvalg står i en spenning mellom frigjøring og tilpasning. Det drøftes at faget utdanningsvalg, uten forankring i kritisk pedagogikk, risikerer å ensidig fokusere på eleven som fremtidig bidragsyter til fellesskapet. Videre kommer til syne hvordan pedagogisk praksis i faget kan preges av didaktisk irrasjonalitet, der avhandlingen viser at videreutvikling av didaktisk rasjonalitet gjennom deltakerorientert forskning kan styrke pedagogisk profesjonalitet i faget. Til sist blir belyst spenninger mellom ulike pedagogiske logikker som anvendes i karrierelæring mellom skole og arbeidsliv som kontekster. Jeg foreslår en videreutvikling av didaktisk teori til å vektlegge kritisk, kompleks, kontekstuell og kollektiv tilnærming til karriereundervisning.

Avhandlingen har implikasjoner for utdanningspolitikk og pedagogisk praksis, ved å sette søkelyset på behovet for å styrke pedagogisk profesjonalitet i faget gjennom å videreutvikle en fagdidaktikk for faget utdanningsvalg.