| dc.description.abstract | Kjønn på 1700- og 1800-tallet var preget av store omveltninger i samfunnet. Kvinner og menn har tydelige kjønnsroller, og spesielt etter det utviklet seg et merkbart skille mellom hjemmet og arbeidsplassen. Kjønn og kjønnsroller har endret seg mye de siste seksti årene i samfunnet, som også har påvirket læreplanene. Kunnskapsløftet fra 2020 prioriterer i liten grad kjønnsroller og likestilling, selv om ulikhetene mellom menn og kvinner har vært en stor del av samfunnet.
Denne masteroppgaven ser på hvordan kjønn og kjønnsroller blir fremstilt i samfunnsfagslærebøker. Gjennom den tematiske analysen er det fem kategorier som skal analyseres og drøftes: fremstilling av kjønn, fyrstikkarbeiderstreiken, fortellinger, aktørperspektivet og billedbruk. Analysen tar for seg sju lærebøker fra tidsperioden 1965 til 2020. Den ser på hvordan kjønn og kjønnsroller beskrives på 1700- og 1800-tallet i vestlig historie. Jeg tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan har kjønnsroller i historien blitt fremstilt i lærebøker i samfunnsfag fra 1965 til 2020?
Hovedfunnene i oppgaven er at lærebøkene har stor variasjon i fremstillingen av kjønnsroller. Dette er avhengig av hva læreplanen utrykker om likestilling og likeverd. Læreplanene som har et stort fokus på likestilling mellom kjønnene Lærebøkene som har et stort fokus på kjønnsroller, kan ses i sammenheng med at læreplanene i samme tidsperiode vektlegger likestilling mellom kjønnene. 1700- og 1800-tallet viser klare kjønnsroller, og lærebøkene får de frem på ulike måter gjennom fortellinger, aktører og bilder. I tillegg er det en gjentakende historisk hendelse, fyrstikkarbeiderstreiken. Disse kategoriene viser et mangfoldig syn av kvinner og menn i forskjellige kjønnsroller. | |
