| dc.description.abstract | Formålet med denne studien var å undersøke hvordan et utvalg norsklærere tilpasser leseopplæringen for elever med lesevansker på mellomtrinnet. For å svare på problemstillingen min trengte jeg å finne norsklærere og få et innblikk i deres hverdag og hvordan de reflekterer rundt egne avgjørelser og tiltak i arbeidet med leseopplæringen.
Jeg gjennomførte tre kvalitative intervju av tre norsklærere fra tre ulike kommuner. Intervjuene var semistrukturert, noe som gav meg muligheten til å stille oppfølgingsspørsmål eller spørre informantene om å utdype. Forutsetningen for å delta i min undersøkelse var at de underviser i norskfaget på mellomtrinnet.
Resultatene fra min undersøkelse viser at lærerne mener at digitale hjelpemidler hjelper både elever som sliter med lesing og lærerne selv. De kan dele tekster med elevene som er på ulike nivå gjennom læringsplattformer, de kan også dele lydfiler lærerne har spilt inn som lydstøtte eller finne andre lydfiler. I klasserommet er det lite synlig for andre rundt at noen elever får tilpassede tekster og oppgaver. For noen elever kan det med lesevansker medbringe vonde følelser som frustrasjon eller flauhet. Resultatene i denne undersøkelsen viser også at motivasjon er en viktig faktor innen leseforståelse og åpenheten for læring. Engasjementet til elevene rundt tekstene kommer frem når de leser i helklasse eller når de har individuell stillelesing. De som i utgangspunktet har lav lesemotivasjon, kan også synes det er interessant med lesing dersom de finner de riktige tekstene. Det å finne riktige tekster trenger de ofte hjelp til av enten lærere eller andre voksne. Det hender at lærerne setter i gang litterær erfaringsdeling, da deler elevene tanker om bøker de har lest og kan gi videre anbefaling. I den norske skolen har lærere over hele landet samme rammer og retningslinjer for opplæringen, som blir satt av regjeringen og opplæringsloven. Skoleeiere har en ramme de jobber innenfor, den individuelle læreren jobber innenfor disse reglene og retningslinjene. De rammene gir rom for lærerens autonomi som gjør det mulig å ha ulike praksiser innen samme institusjon. Denne ulikheten kom frem i de tre intervjuene jeg gjennomførte, samt mulighetene de hadde med tilgang eller begrensning av ressurser. Skoler med høy lærerdekning og tilgjengelige resurser i form av materiell vil gi læreren større handlingsrom når de skal tilpasse leseopplæringen for en klasse. En av informantene i denne undersøkelsen forteller om en lav lærerdekning som begrenser mulighetene, for eksempel å ta en mindre gruppe ut av klasserommet for intensiv leseopplæring. | |
