| dc.description.abstract | Formålet med studien er å gi økt innsikt i hva som blir anerkjent som kompetanse i kroppsøvingsfaget, og hvordan læreplanen tolkes og overføres.
Studien er forankret i Goodlads læreplanteoretiske begrepsapparat og hans områder. Den baserer seg på tidligere forskning på feltet, tre individuelle intervju med tre kroppsøvingslærere på 9 og 10.trinn, og fire fokusgruppe intervju med til sammen tjueåtte elever på 9 og 10 trinn.
Kjennetegnene på den gode kroppsøvings eleven er etter denne studiens funn er; å utfordre seg selv, ikke gi opp, vise god innstilling, være i bevegelse, god lag- og klassekamerat, basic tekniske ferdigheter i idretter, god til å samarbeide, ta rett plass i gruppen, selvstendighet, fairplay, inkluderende, dra opp andre, basis ferdigheter i lagidrett, god til å samarbeide og mulighet til å tilpasse seg gruppen.
Kjennetegnene på den mindre gode kroppsøving eleven etter denne studiens funn er å; slenge negative kommentarer, være negativ, ikke klage, ikke ta imot veiledning, uselvstendig, lite i bevegelse, lite motivert.
Studien viser et gap mellom den formelle læreplanen og den oppfattede læreplanen, og dermed også den erfarte læreplanen. Rommet mellom den oppfattede og den erfarte læreplanen er relativt lite.
Resultatene viser at organiseringen av undervisningen gjør at mange ikke får mulighet til å vise eller utvikle kompetansen sin i faget. Resultatene viser også at lærerne skulle ønske man hadde mer tid til å prate sammen og gode tolkningsfellesskap muligens kunne løst flere av problemene faget står ovenfor.
Nøkkelord: vurdering i kroppsøving, innsats, ferdigheter, forutsetninger, fremgang, utvikling og tolkningsfellesskap. | |
