| dc.description.abstract | Denne oppgaven forsøker å besvare og belyse følgende problemstilling: «Hvordan kan man bruke historiske filmer i undervisningen for å fremme læring og kritisk tenkning hos eleven, og på hvilken måte kan historiske filmer brukes mer aktivt inn mot læring enn det det gjøres i skolen i dag?». For å komme frem til et svar og en konklusjon på problemstillingen har jeg brukt teori og funn fra tidligere forskning, jeg har intervjuet samfunnsfaglærere, observert og gjennomført et undervisningsopplegg jeg har konstruert, og analysert og drøftet funnene jeg har gjort opp mot teorien fra teorikapittelet.
Teorien oppgaven min baserer seg på er hentet fra ulike forfattere. Flere av forfatterne belyser viktigheten av å ta en av hovedkildene til historiebevissthet som mennesker møter i hverdagen, nemlig historiske spillefilmer og tv-serier, og sette den i en læringssituasjon for å utnytte læringspotensialet som ligger i denne læringsressursen. For å få et læringsutbytte og historisk kunnskap ut av en historisk spillefilm må man utvikle forståelse av kontekst, historiebevissthet og historisk empati.
Masteroppgaven bruker kvalitativ forskning og en metode i skjæringspunktet mellom aksjonsforskning og designbasert forskning. Det er gjennomført semi-strukturerte intervjuer med fem samfunnsfaglærere på samme trinn ved samme skole om bruken av historisk spillefilm som læringsressurs og kilde, og disse fem har sammen med meg gjennomført et undervisningsopplegg jeg har skapt rundt temaet andre verdenskrig og filmen «Max Manus» i klassene sine. Etter undervisningsopplegget har lærerne igjen blitt intervjuet for å komme med sine synspunkt på forskningen.
Resultatet viser at film som læringsressurs ikke benyttes like mye som for eksempel andre læringsressurser, men at alle lærerne ser potensialet i denne ressursen. Funn fra forskningen viser også at flere av elevene utviklet kritisk tenkning, historiebevissthet, historisk empati, ble nysgjerrige på historien og ønsket å undersøke og lære mer om temaet etter endt undervisningsopplegg. I tillegg favnet også denne typen opplegg antatt svakere elever. Derfor er det rom for å si at denne måten å tenke undervisning på bør bli vanligere i norske klasserom. | |
