| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kasusstudie som undersøker hvordan flerspråklige elever i to ulike velkomstklasser i grunnskolen, opplever norsklærernes tilbakemeldinger på muntlighet. Her undersøkes forholdet mellom språklige og kommunikative kompetanser ut ifra et sosiokulturelt perspektiv på læring. Norskfaget påtar seg et særskilt ansvar overfor språkopplæringen ved å undervise landets morsmål. Vi får stadig flere andrespråkselever i klasserommene. For å sikre integreringen av flerspråklige elever, trenger de kunnskaper om hvordan norsk snakkes. Muntlighet vektlegges likevel mindre enn de andre ferdighetene i forskningen, der tilbakemeldinger sjelden er inkludert. Få studier tar for seg muntlige tilbakemeldinger knyttet til flerspråklighet. Det er enda mer uvanlig å trekke inn elevenes stemmer i forskningen.
Ut ifra etnografisk metodologi, har oppgaven en talerfokusert tilnærming. Den er bygget på kvalitative data fra semistrukturerte intervjuer av flerspråklige elever og ikke-deltagende-observasjoner av norsklærere. Klasseromsforskningen viser at elevene opplever andrespråkslærerne som gode til å gi læringsrike tilbakemeldinger på elevenes språklige feil. Tankesettet til elevene var påvirket av dette – det førte til et læringsmiljø der feil og spørsmål var akseptert. Selv om lærerne skrøt hyppig av elevene, er et viktig funn at disse responsene var ganske korte, og uklare, i henhold til språklæringens videre vei. De positive vurderingene savnet derfor en formativ tilvenning. Et resultat av dette var at elevene opplevde seg selv som dyktigere i språket enn det samtalene ga utrykk for.
Studien indikerer at lærernes undervisningsstrategier la opp til muntlig aktivitet i klasserommet – noe som kan fordre kommunikativ kompetanse. Lærerne trenger dog veiledningskompetanse når det gjelder håndteringen av elevenes riktige ytringer. Korrekte svar kan utnyttes videre i undervisningens sosiale samspill, dersom lærerne griper denne muligheten. Elevenes refleksjoner ga også innblikk i språkbruken deres. Hvor vidt det var rom for andre språk i klasserommet, spilte inn på hvor mye de foretrakk å snakke disse språkene i andre kontekster. I samsvar med tidligere forskning på feltet, tydet narrativene på at lærerne generelt kunne lite om hvilke fordeler elevenes morsmål har for norskopplæringen. | |
