| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om samiske innhold i grunnskolens opplæring. Jeg var interessert i hvordan ambisjonene om å inkludere samiske perspektiv i undervisningen kan operasjonaliseres i konkrete undervisningspraksiser. I dette forskningsarbeidet har jeg grepet inn i samfunnsfagundervisningen i to mellomtrinnsklasser. Jeg gjennomførte en intervensjon i rollen som deltakende observatør, og i etterkant av undervisningen gjennomførte jeg gruppeintervjuer med elever. Jeg tok i bruk filmen Frost 2 i undervisningen. Filmen handler om «Tundrafolket» som er innesperret i en tåkebelagt skog på grunn av at det ble bygget en demning, som kuttet ut folkets naturressurser. Filmen skulle være et bidrag til å inkludere samiske perspektiver i undervisningen. Problemstillingen jeg har utforsket er:
På hvilke måter kan bruk av Frost 2 i undervisningen bidra til læring og bevissthet om urfolksperspektivet på mellomtrinnet?
Det teoretiske rammeverket jeg har lagt til grunn for oppgaven tar utgangspunkt i kritisk teori, på grunn av at undervisningsopplegget jeg har foretatt meg har vært et ønske om å utfordre maktstrukturer for å skape sosial endring. Teoriene jeg tar i bruk er også preget av postkolonialteori og kritiske tilnærminger for å undervise om mangfold, blant annet anti-diskriminerende undervisning og ubehagets pedagogikk.
Gjennom en kritisk diskursanalyse av samtalene i undervisningen og intervjuene, så jeg at elevene ikke vektla urfolksperspektivet i Frost 2, men heller la merke til ting de kunne om samene fra før. Bruk av filmen i undervisningen bidro til en diskusjon rundt likheten mellom den virkelige Alta-saken, og historien filmen presenterer. Gjennom denne diskusjonen viste elevene at de forsto Alta-sakens plass i samenes prosess mot å oppnå politiske rettigheter, og ved å gjøre dette viste de også empati overfor den uretten samene har gått igjennom. Elevene adresserte et fravær i diskusjonen om rasisme og fremmedfrykt, og ved å ta opp disse temaene inviterte de til samtale rundt dem. En annen tendens som kommer frem i analysen, er at elevenes forståelse av urfolksbegrepet bærer preg av en orientalsk konseptualisering fra skolen sin side, og at det er bestemte diskurser som rammer inn urfolksbegrepet for elevene. | |
