| dc.description.abstract | Denne studien har undersøkt elevers arbeid med problemløsingsoppgaver i algebra, og hensikten har vært å få innsikt i elevers diskurs. Innsikten i elevenes arbeid har blitt brukt til å finne ut hva som kjennetegner en gruppe elever på 9.trinns diskurs. Forskningen har blitt brukt som kilde til refleksjon rundt utfordringene elevene møter på, og videre muligheter. Problemstillingen i oppgaven er:
Hva kjennetegner en gruppe 9. trinns elevers deltakelse i en matematisk diskurs i arbeid med problemløsing innen algebra?
Vi har benyttet oss av kvalitative metoder i studien. Det har blitt brukt videoobservasjon som primærmetode, og observasjon og elevbesvarelser som sekundærmetode. To grupper med elever har blitt observert, en gruppe på tre elever og en gruppe på fire elever. Elevene arbeidet alene med minimal støtte fra lærere, elevene var i forkant forberedt på at det ville være algebraiske oppgaver i problemløsing. Datamaterialet i studien er analysert med induktiv og deduktiv metode for analyse, hvor vi på forkant hadde klar kodene til datamateriale og undervegs utarbeidet nye koder. Datamateriale ble analysert på bakgrunn av det teoretiske overordnede rammeverket kommognisjon. Studien belyser hvordan elevers diskurs kan kjennetegnes i arbeid med problemløsingsoppgaver i algebra og dette kan gi informasjon til videre refleksjon. Resultatene viser at avslutningsbetingelsene på den gitte oppgaven påvirker hvorvidt elevene jobber rituelt eller utforskende. Videre ser vi at elevene avslutter oppgavene ved å skrive ned svaret i boken sin, og deretter gå videre til neste oppgave. Dette gjelder i nesten alle tilfeller, utenom når narrativet blir underbygget på bakgrunn av oppklaring rundt prosedyren, eller ved at lærer endrer betingelsene. Elever som viser seg å være på et høyere nivå i den algebraiske diskursen enn de andre deltakerne på gruppen styrer som regel avslutningsbetingelsene til gruppen. Studien viser at en problemløsende diskurs kjennetegnes ved diskusjon om hvilken heuristisk tilnærming elevene skal ta i bruk, og ved usikkerhet. Om diskursen oppleves som problemløsende er avhengig av hver enkelt deltaker i diskursen. Det samme gjelder når alle elevene er på ulikt nivå i den algebraiske diskursen. Studien viser at anvendbarhetsbetingelsene for deltakerne er å gå rett til tekst som er markert med «Oppgave», og det er dette som er viktig i et gitt oppgavehefte. Videre viser studien at anvendbarhet er avgjørende for valg av type heuristikker.
Nøkkelord: kommognisjon, matematisk diskurs, rutiner, problemløsing, algebra, aritmetisk og algebraisk diskurs | |
