| dc.description.abstract | I denne studien er det undersøkt om det er hensiktsmessig å jobbe med minoritetsspråklige elevers ordforråd gjennom å bruke digitale opptak i form av podkast. Formålet har vært å øke disse elevenes skolespråklige ordforråd (CALP) (Cummins, 2000). For å finne svar på problemstillingen: «Hvordan kan vi bruke digitale elevopptak som ressurs for å øke ordforrådet (substantiv og verb) hos elever med særskilt norskopplæring?» gjennomførte jeg et kvalitativt aksjonsforskningsopplegg over to økter på to timer hver, med to elever som får særskilt norskopplæring. Informantene laget i den første økta en podkast over et selvvalgt tema, den pågående konflikten i Ukraina. Så fikk informantene både skriftlige og muntlige tilbakemeldinger fra meg, som inkluderte en liste over åtte samfunnsfaglige begreper som de ble bedt om å bruke i en revidert utgave av podkasten. Podkastene ble laget uten manus, men elevene fikk lage seg stikkord.
De to podkastene ble sammenlignet ved at jeg så på innholdsordene verb og substantiv hos de to informantene. Fra den første til den andre podkasten så jeg en betydelig økning av både bruken av verb og substantiv, samtidig som lengden på podkasten nesten fordoblet seg, og taletiden mellom informantene ble jevnere fordelt. Men jeg så kun liten bruk av fagbegrepene som ble introdusert av meg, kun et av tre verb og et av fem substantiv ble brukt under det andre opptaket.. Kun en av mine informanter hadde erfaring med podkast fra tidligere undervisning.
Undersøkelsen viser at det å jobbe eksplisitt med ordforrådet gjennom bruk av digitale opptak gir oss muligheten til å spore forbedringer, og dermed å rette fokus mot de fagbegrepene elevene har behov for i sin skolehverdag. Det gir muligheter å rette oss inn mot elevene skolespråk (CALP) (Cummins, 2000), slik at elevene ikke blir hengende etter i undervisningen fordi de ikke forstår sentrale begreper i fagene, slik det skjer med alt for mange minoritetsspråklige elever (Lie & Wold, 1991, Kulbrandstad, 1998, Golden, 2006). Den viser også at elever har stor nytte av lærerveiledet gruppearbeid (Bjørnestad, 2016, s.364), noe som ses klart i forbedringene fra første til andre podkast. Gjennom denne arbeidsmåten ble også en ellers mer passiv elev aktivisert og deltagende, og det var da også han som brukte flest av fagbegrepene som ble introdusert i tilbakemeldingene på den første podkasten. | |
