| dc.description.abstract | Denne oppgaven stiller spørsmål rundt hvordan norsk ungdom forholder seg til religion i dagens samfunn med et stort spekter av religiøst mangfold. Ungdom i dag blir sett på som pådrivere i digitale medier. I denne oppgaven skal jeg se på om religionsmøtene finner sted på sosiale medier eller om mesteparten av religionsmøtene foregår i religionsfaget på skolen. Mediene har stor autoritet og tillit, jeg skal vise til om medialiseringen påvirker ungdom og eventuelt hvordan dette kommer til uttrykk. Begrepet sekulær er stadig et begrep man hører oftere og relevant for samfunnet vi lever i dag. Gjennom dette prosjektet kan vi få et innblikk i om ungdom har en sekulær religionsforståelse. Hensikten ved dette prosjektet er å fokusere på elevperspektivet, og tydeliggjøre ungdommens religionsforståelse i et religiøst mangfold.
Oppgavens teoridel er bestående av flere kilder. Marie von der Lippe og Geir Skeie sitt norske bidrag til REDCo-prosjektet danner grunnlaget for dette prosjektet, hvor ett av hensiktene ved prosjektet er å se om resultatene deres fra et tiår tilbake i tid er gjeldende blant ungdom i dag.
Prosjektet kombinerer kvalitativ og kvantitativ metode. En hel klasse deltok i en spørreundersøkelse, og utvalgte elever innad i klassen deltok i et semistrukturert intervju. Skolen som blir presentert i studien ligger i et nærmiljø som er preget av stor andel befolkning med religiøs og kulturell minoritetsbakgrunn.
Resultatene fra intervjuene og spørreundersøkelsen ses i lys av hverandre. Empiri, forskning og teori skal kaste lys over elevenes forhold og holdninger til religion.
Gjennom forskningsspørsmålene mine har jeg drøftet problemstillingen min og kommet fram til følgende resultat: Religionsdialogen blant ungdom foregår på skolen og i klasserommet. Medienes påvirkningskraft oppfattes som liten blant mitt utvalg og samtaler om religion med medelever skjer sjeldent eller aldri på sosiale medier. Mitt utvalg har et positivt syn til det å leve i et religiøst mangfold, finner det nyttig og som en ressurs å lære om ulike kulturer og perspektiver. Utvalget kjenner ikke til begrepet sekulær, men mener at det er stor variasjon i hvor religiøse deres medelever er. Flere sier de tilhører en religion, men ikke er praktiserende og peker mot en individualisering i troen. Det er åpenhet i klassen og ingen temaer er til å unngå, men dette kan til tider føre til konflikt mellom to religiøse med ulik tro eller mellom en religiøs og ikke-religiøs. Skeie og Lippe sin kategori «ikke-religiøse» som utgjorde nesten halvparten av deres utvalg ved deres undersøkelse, er svært usynlig ved mitt utvalg og denne kategorien kommer ikke frem. | |