| dc.description.abstract | Dybdelæring er et begrep som har fått en viktig rolle i den norske skolen med ny overordnet del og nye læreplaner i fagene. Likevel finnes det ingen klare definisjoner av begrepet. Skolen skal arbeide for å fremme dybdelæring, noe som vil si at hver enkelt lærer har et ansvar for å arbeide med dybdelæring i undervisningen.
For å undersøke hvordan lærere forstår og arbeider med dybdelæring i KRLE-faget, har jeg gjennomført kvalitative intervjuer med fire lærere som arbeider på ungdomstrinnet. Disse intervjuene har gitt meg tilgang på verdifull kunnskap om lærernes erfaringer og tanker. Funnene fra undersøkelsen har blitt diskutert mot tidligere forskning og relevant teori. Formålet med oppgaven har derfor vært å undersøke hvordan KRLE-lærere forstår begrepet «dybdelæring» og på hvilken måte det arbeides med dybdelæring i faget på ungdomstrinnet. Gjennom analyse av de transkriberte intervjuene, har jeg fått innblikk i hvordan de fire lærerne forstår og arbeider med dybdelæring i faget.
Funnene fra min datainnsamling viser at lærerne finner det utfordrende å definere dybdelæring. Alle lærerne definerer begrepet ulikt, og legger vekt på ulike aspekter ved dybdelæring. De har alle fellestrekk med NOU 2014: 7, overordnet dels og Utdanningsdirektoratets definisjoner av begrepet. Lærerne trekker frem flere utfordringer ved arbeidet med dybdelæring i KRLE-faget, der de blant annet anser vurdering som utfordrende etter fagfornyelsen. De synes det er vanskelig å vurdere om elevene har nådd målene, ettersom vi nå beveger oss vekk fra den typiske puggekunnskapen. Lærerne peker også på begrenset tilgang på gode læringsressurser som en utfordring for arbeidet med dybdelæring. De synes ikke at læringsressursene er godt nok utviklet i KRLE-faget, og at de ikke er i tråd med fagfornyelsen. Likevel er lærerne positive til dybdelæring, og synes det er viktig å legge til rette for undervisning der elevene kan utforske, samhandle og reflektere. | |
