| dc.description.abstract | I denne studien er det undersøkt: På hvilke måter kan litterære samtaler om klassisk litteratur og migrasjonslitteratur bidra til danning og identitetsutvikling i det mangfoldige klasserommet? Læreplanen slår fast at norskfaget har en spesiell rolle når det kommer til danning og identitetsutvikling. Bakgrunnen for dette er at et større antall kulturer er representert i dagens klasserom enn tidligere. Det er derfor viktig at man som norsklærer, tilrettelegger litteraturarbeidet deretter – med hensyn til danning- og identitetsutvikling.
Et utvalg elever har deltatt i studien, og de har deltatt i litterære samtaler om tematikk og karakterer i et utdrag fra Synnøve Solbakken (Bjørnson, 1857a, s. 16–20) og et TV-serie-klipp fra Skitten Snø (Launing & Gosse, 2019b, 7:47-15:05). For å undersøke studiens problemstilling er det tatt i bruk fokusgruppeintervju som metode, intervjuene er semi-strukturerte. Arbeidet med utdraget og TV-serie-klippet har foregått simultant – dette for at elevene uavhengig av kulturell bakgrunn, skal kunne bli kjent med både hvem de er og ikke er.
Funnene viser at elevene reflekterer rundt tematikken, de har innledningsvis en rekke stereotypiske holdninger knyttet til kultur og kulturforskjeller – disse holdningene endrer seg likevel underveis. På den måten påvirker den litterære samtalens form, elevene til å tenke nytt, reflektere og føre dialog. Gjennom studien kommer det fram at kan bidra inn i en dannings- og identitetsutviklingsprosess. Funnene peker likevel i retning av at dette kun skjer under forutsetning av at læreren som moderator må være forberedt på å stille oppfølgingsspørsmål som åpner for og stimulerer både refleksjon og dialog mellom elevene. Studiens funn peker også i retning av at det er viktig at læreren som moderator bør forberede elevene på at hensikten med den litterære samtalen ikke er å inneha rett svar. Litteraturen som skal tas i bruk bør også favne mangfoldet som er representert i klasserommet. | |
