Hvordan undervises det om 22. juli: Samsvarer fokusområdene med hva de overlevende mener bør presenteres?
Description
Full text not available
Abstract
Helt siden de grusomme terrorhendelsene skjedde 22.juli 2011, har lærere måtte håndtere ulike situasjoner rettet mot denne tematikken i klasserommet. En sterk historie og stor hendelse i norsk historie er uunngåelig å undervise om. Noe som har gjort oss nysgjerrige på hvordan tematikken håndteres i skolen. Én nyhetssak fra sommeren 2021 intervjuet noen skoleelever om hvor stor plass dette hadde tatt i undervisningen, og svaret var fra alle at de skulle ønske det skulle være mer fokus på det. Dermed ville vi finne lærere som underviste i samfunnsfag, for å finne ut hvordan de underviser om 22.juli. Et annet aspekt vi ønsket var å høre med overlevende, om de hadde noen synspunkter på hva undervisningen burde inneholde, og om de så noen utfordringer.
Hovedfokuset vårt har vært selve undervisningen til lærerne om 22.juli og hvordan de har opplevd dette gjennom sin tid som lærer. Alt fra høsten 2011, og til i dag. I analysen vår har ønsket vært å reflektere rundt denne undervisningen og se sammenhenger mellom tidligere forskningsprosjekt rundt samme tema. Problemstillingen vår besvares gjennom innhentet data, i form av semistrukturerte intervjuer. To overlevende og to lærere har deltatt i dette forskningsprosjektet. Empirien vi har brukt handler om demokratiteori, begrepet terror, rammeverk for medborgerskap- og demokratiundervisning, samt tidligere forskningsprosjekt av kjente navn innenfor feltet.
Analysen vår er delt inn i to hoveddeler, samt et ekstra underkapittel om muligheter i skolen. Første del undersøker lærernes forberedelser, innhold og perspektiver i undervisningen om terrorhendelsene. Empirien har vist oss at disse skolene har manglet ressurser i form av lærebøker som dekker tema, men at begge har funnet måter å undervise om tematikken. Andre del av analysen handler om perspektivene til de overlevende. Alt fra undervisningens innhold til råd om hva de føler undervisningen burde inkludere og hvilke fallgruver som burde unngås. I tillegg har vi her sett om det finnes noen rød tråd mellom selve undervisningen og overlevendes refleksjoner. I underkapitlet om muligheter i skolen har vi sett på noe av hva som er tilgjengelig av ressurser. Avslutningsvis har vi sett på de ulike funnene vi har gjort opp mot problemstillingen og sett på implikasjoner for denne studien til videre forskning og eventuelt undervisning.